– I det sekulære Norge, hvilken betydning har en religiøs utstilling?
– Offentlig har det vært lite religiøsitet i Norge, men tematikken er kjent for mange. Religionen bunner i verdier og på utstillingen kan man se forskjeller og likheter mellom religioner. Og det er slående hvor mye som er likt, sier Hans Philip Einarsen som er daglig leder på IKM.
– Det har vært en stor interesse for religioner. Media har hatt et ensidig og negativ bilde av religion spesielt om islam. Vi ønsker med utstillingen å nyansere bildet. Tro og verdier er en viktig del av et menneskets liv, sier han.
– Er slike utstillinger med på å fjerne fremmedfrykten?
– Nordmenn ser mangfoldet i religioner og gjør seg nye tanker om sin egen religion. Vi har i utstillingen også lagt til rette for at folk kan se intervjuer vi har hatt med folk om deres tro. Vi ønsker med dette å få til en dialog. Disse møtene har vært fantastisk interessante, det finnes ingen som ikke har en mening om tro. Det fører til respekt og aksept, mener Hansson.
– Vi har hatt et prosjekt hvor vi har invitert ungdommer fra 18-30 år til å delta. De blir religiøse ambassadører som gjennomfører omvisninger på søndager, forteller Einarsen.
Hvem har kommet for å se utstillingen og hva har deres reaksjoner vært?
– Det har vært enormt stort besøk, etter de to første månedene etter utstillingens åpning måtte vi ansette en ekstra sikkerhetsvakt, museumspedagog og formidler. Kulturetaten fra Gøteborg skal blant annet komme på besøk, sier Einarsen.
Hva er filosofien bak utstillingen?
– Vi har jobbet for å få mennesker i dialog, øke forståelsen for mangfoldet og få til en holdningsendring blant besøkende, sier Hans.
– Utstillingen er om Oslos innvandreres religioner. Det har lenge vært en debatt i Norge om de får lov til å ha et møtested hvor de kan få lov til å praktisere sin religion. Denne utstillingen er et bidrag til forsonings- og fredsarbeid. Dette er Oslo-museets største satsning i mangfoldsåret, sier Ingrid.
En reise gjennom tro
Utrop fikk omvisning til utstillingen «Våre hellige rom». Vi måtte ta av oss på bena og vaske hendene før vi kunne gå inn i utstillingens lokaler.
Det første hellige rommet var en gurdwara fra sikhismen som representerer tempelet Gurdwara Sri Nanak Dev Ji på Alnabru.
Det neste hellige rommet var en synagoge som representerer Det mosaiske trossamfunn (DMT) i Bergstien, hvor bare menn må ta på seg hodeplagget kippa før de trer inn i det hellige rommet.
I utstillingens moske lå det en koran både på arabisk og norsk. Menigheten som er representert er Central Jama’at-e Ahl-e Sunnat, i Motzfeldts gate på Grønland, som er Nordens største moske.
– Moskeen er så mye besøkt at de ofte må henvise besøkende til oss, ler Hans. Kirken representerer St. Hallvard kirke og kloster på Enerhaugen. Et hindutempel representerer menigheten Sivasubramanyar Alayam på Ammerud.
Sist men ikke minst besøkte vi buddhisttempelet som representerer menigheten Khuong Viet på Løvenstad. I likhet med hindutempelet et fargerikt tempel.
– Fremover kommer vi til å ha informasjon i de hellige rommene om hvor hver menighet ligger, hvilke dager de har sine hellige ritualer og hvilken person de kan kontakte, informerer Ingrid.
Fakta
-Interkulturelt museum arbeider for å fremme forståelse og respekt for kulturelt mangfold og produserer utstillinger som belyser innvandringens historie og kulturelle endringer i det norske samfunnet.
-Over to år har fagpersoner ved IKM arbeidet med å knytte kontakter og samle inn materiale til utstillingen. De ulike menighetene har vært rådgivere i prosessen.
-Utstillingen spør hva som skjer med religionene i et nytt hjemland, og hvordan vertslandet påvirkes av diasporagruppen.
