- Nye innvandringsregler og deres betydning - 18.11.2024
- Styrk din tilstedeværelse på nettet for digital vekst med one.com - 18.11.2024
- Hvorfor støtter vi Sofia Rana? - 16.11.2024
For noen år tilbake ble jeg tilbudt en jobb som resepsjonist i et firma, under den betingelsen at jeg ikke brukte hijab, og at jeg gikk i norske klær. Etter denne opplevelsen tenkte jeg på om det virkelig eksisterer religionsfrihet i det norske samfunnet eller er det noe som bare står i lovboka. Fortsatt er det ikke så lett å få jobb hvis man bruker tradisjonelle klær og hijab. Under et jobbsøkerkurs ble jeg anbefalt å være så integrert som mulig hvis jeg ønsket å komme raskt ut i jobb.
For et par år siden leste jeg om taxisjåfører som ønsket eget bønnerom på arbeidsplassen sin. De måtte gjennom en lang prosess før de til slutt fikk sitt krav gjennom.
Det var mye snakk om hvor mye arbeidstid som skulle falle bort under bønnene. Men det blir går bort dobbelt så lang tid på røykepauser under arbeidstiden som på bønn. Man rekker bare å be en eller to ganger i løpet av arbeidsdagen. Mens røykere kan ta flere røykepauser i tillegg til matpausen under arbeidstiden.
Og nylig leser jeg i avisene om debatten omkring bruken av niqab ved høyskolene. Hvis dette ikke blir tillatt på høyskolene, da blir religionsfriheten til disse kvinnene innskrenket, mener jeg. I stedet for å nekte dem å bruke niqab kan man jo møtes midtveis og finne en felles løsning.
I dag blir ytringsfriheten betraktet som langt viktigere enn religionsfriheten. Det norske samfunnet er sekulært, og religion er noe som ikke blir vektlagt i det daglige. Men for mange er religionen det som gjennomsyrer deres liv til daglig, og da må man ikke skape unødige hinder for dem. Man må få lov til å utøve sin religiøse praksis også utenfor huset. Og folk må slutte å være så trangsynte når det gjelder religion, for enhver religion har bare ett budskap, og det er fred.
Jeg leste nylig at i andre halvår i fjor ble det registrert ti anmeldelser til Oslo politidistrikt som hadde tilknytning til rasisme. Man blir jo skuffet når man leser om at dette skjer i Norge hvor vi har levd hele livet, over tredve år, og det fortsatt er folk som ikke liker oss og vil skade oss.
Det gjør at man blir skeptisk til hendelser som for eksempel å få sparken, eller ikke bli innkalt til jobbintervju.
Hvordan skal man bekjempe rasisme?, spør man seg selv. Først må man til bunns i årsakene. Rasisme oppstår av uvitenhet, mener jeg. Rasister har et negativt og uriktig syn på folk fra andre kulturer enn deres egne. De kjenner egentlig ingen fra andre kulturer, og lever i et lukket skall skapt av dem selv, hvor ingen annen enn deres egne får komme inn.
Men det er nettopp dét man må gjøre, å knuse dette falske skallet og prøve å gi det riktige bildet av hvordan vi egentlig er. Bare slik kan man fjerne vrangforestillingene deres.
Rasister er ikke bare de hvite som har vrangforestillinger om mørke. Tvert imot går dette begge veier. Også de mørke kan ha et negativt syn på hvite. I et flerkulturelt samfunn som det norske er det enhver borger sin plikt å respektere andre, uansett hvilken bakgrunn de har. Hvordan skal vi ellers leve sammen i harmoni?
Denne verdenen ville ha vært et kjedelig sted å leve i hvis absolutt alle så helt like ut og hadde akkurat de samme meningene.
Rasisme er et alvorlig problem, som hindrer folk fra ulike kulturer å samhandle med hverandre. Selv om de fleste ikke er rasister, blir man likevel skeptisk til å delta på ulike aktiviteter når man hører om rasistiske hendelser. En føler seg tryggere med folk man kjenner, og det er gjerne mennesker som tilhører samme religion, eller kommer fra samme kontinent som en selv. Derfor er det viktig at vi engasjerer oss enda mer i samfunnslivet, og viser det vi er gode for.
Vi er heldige som bor i et flerkulturelt samfunn, hvor vi har muligheten til å bli kjent med folk fra hele verden og deres kulturer. Det er mer spennende å ha venner fra ulike land enn å bare ha norske eller pakistanske venner.
Gjennom slike vennskap gir man hverandre like mye respekt og føler at man er likeverdig med den andre i motsetning til rasisme hvor man føler at de andre er underdanige en selv.
En enkelt person kan forandre verden, hvis hun tar et ansvar for å fjerne rasistiske holdninger i samfunnet. Man bør ikke ta lett på ulike rasistiske grupper som har oppstått, og må slå ned på enhver rasistisk handling. Bare slik kan vi oppnå et samfunn hvor hvert individ kan føle seg trygg i sine omgivelser.
