- Fire år med mangfold i akademia - 07.02.2008
MiFA-prosjektet har blant annet arbeidet med å rekruttere studenter med minoritetsbakgrunn til høyere utdanning. Vi har satt i verk tiltak for at studentene skal kunne fullføre studiene til normert tid, og bidratt til å utvikle et inkluderende studiemiljø ved universitetet. Målet har vært at UiOs utdanningstilbud skal komme ulike grupper i vårt samfunn til gode, uavhengig av språklig, etnisk eller kulturell bakgrunn.
Verdiskapere til kunnskapssamfunnet
En slik innsats betraktes ofte som et særtiltak for å hjelpe en gruppe mennesker til å finne seg til rette i det norske utdanningssystemet. Det er bare halve sannheten, for det som mange ikke vil erkjenne, er at utviklingen i en globalisert verden krever mangfoldskompetanse på alle arenaer. Innsatsen som er gjort gjennom MiFA og MiP (Minoriteter i Profesjonsutdanning, HiO) er et viktig bidrag til det norske kunnskapssamfunnet, ved å innhente potensielle verdiskapere blant minoritetsungdommer og voksne innvandrere som ikke nåes gjennom vanlige informasjonskanaler.
Høgre utdanning har fått en mer fremtredende posisjon i samfunnet fordi flere tar høgre utdanning og bidrar til å gjøre Norge til en nasjon av kunnskapsarbeidere. Det etterspørres stadig kvalifisert arbeidskraft. Det stilles stadig tøffere krav til å henge med på arbeidsmarkedet. Da tar vi det som en selvfølge at vi skal hjelpe stadig flere til å henge med, til å få en utdanning basert på egne valg, egne evner og en vilje til å bidra til verdiskapningen i samfunnet.
Studentmentorer til utvalgte skoler
I dag har over 30 % av ungdommen i Oslo en annen etnisk bakgrunn enn norsk. MiFA har gjennom prosjektperioden prøvd ut flere tiltak for å nå denne målgruppa. Et strukturert samarbeid formet som valgfag i fem videregående skoler med høy andel elever med minoritetsbakgrunn har gitt gode resultat. Studentmentorer som har representert et faglig og etnisk mangfold har stått sentralt i dette samarbeidet.
De har fungert som rollemodeller og arbeidet målrettet for å spre informasjon om høyere utdanning, program- og studievalg samt yrkesmuligheter til målgruppa. Studentene har involvert elever som har tatt valgfaget slik at de i løpet av perioden er blitt motiverte til å ta mer utdanning, og dessuten har kunnet motivere medelever. I løpet av prosjektperioden har antall minoritetselever fra prosjektskolene som har begynt ved UiO økt fra 30 i 2003 til 64 i 2006, og vi har også sett en økning i det totale antallet uavhengig av bakgrunn.
Foreldre som målgruppe
Vårt arbeid har også vært rettet mot foreldregenerasjonen, fordi deres holdninger i forhold til utdanning og påvirkning på barna når det gjelder valg utdanning kan være avgjørende for mange unge. Spekteret spenner fra de som oppfordrer barna til å arbeide i små næringsvirksomheter til de som presser barna til å velge såkalte elitestudier som medisin, odontologi og farmasi.
Mange foreldre har ikke kjennskap til det norske utdanningssystemet, spesielt studietilbud ved universitetet som ikke er direkte profesjonsrettet. Dette er også tilfelle for majoritetsforeldre uten høyere utdanning. Både foreldre og unge vet ofte enda mindre om hvilke arbeids- og karrieremuligheter de forskjellige studiene fører fram til. Derfor har vi arbeidet målrettet for å informere foreldre gjennom tilrettelagte foreldremøter, informasjonsmateriell, og ikke minst gjennom opplyst ungdom. MiFA har lagt særlig vekt på å rekruttere flere minoritetsstudenter til studier og programmer der de er underrepresenterte, der i blant flere studier og programmer ved Utdanningsvitenskaplig, Samfunnsvitenskaplig, Humanistisk og Juridisk fakultet.
Førstegenerasjons innvandrere
Andelen førstegenerasjons innvandrere er større enn andel etterkommere. Dette er kommer til å vare i flere tiår framover, spesielt nå som Norge åpner for arbeidsinnvandring. Første generasjons innvandrere som kvalifiserer seg til høyere utdanning er blant MiFAs målgrupper, og vi har tilbudt veiledning og informasjon om høyere utdanning, valgmuligheter, opptakskrav, søknadsfrister, godkjenning av høyere utdanning fra utlandet og lignende og informasjon til disse. MiFA har samarbeidet med flere voksenopplæringssentre, og vi har tatt i mot potensielle studenter til individuell veiledning og grupper for omvisning og motivasjonsarbeid. Vi har ansett det som en viktig arbeidsoppgave å kvalifisere arbeidskraft som allerede finnes i Norge til norsk arbeidsliv.
Støttetiltak og miljøskapende tilstelninger
Denne fordelingen gjenspeiles ved UiO, siden studenter som har kommet til Norge i voksen alder utgjør den største gruppen blant minoritetsstudentene. Denne gruppa har vært primærmålgruppa for MiFA.
Likevel viser vår erfaring at også minoritetsstudenter som er født og oppvokst i Norge, og studenter med etnisk norsk bakgrunn, kan ha nytte av en del støttetiltak. For å få til økt samhandling og integrering, har vi inkludert så mange grupper som mulig i vårt arbeid. Vi har tilbudt studieforberedende kurs, individuell veiledning, motivering og språkstøtte. Vi har satt i verk tiltak for økt deltakelse i studiemiljøet og ved studentpolitiske arenaer. I tillegg har vi arrangert debatter, foredrag og kurs, samt bidratt til å heve studenter og ansattes kompetanse i forhold til et flerkulturelt studiemiljø.
Fra prosjekt til varig tilbud
UiO har gjennom MiFA-prosjektet tilegnet seg betydelig erfaring og kunnskap som også kan benyttes til å styrke rådgivningstjenesten i skoler, hindre frafall ved videregående skoler, hindre gjengdannelser, motvirke tvangsekteskap og bidra til å kvalifisere arbeidskraft som allerede finnes i Norge til norsk arbeidsliv. Ledelsen ved UiO har sett viktigheten av disse oppgavene og har innvilget nødvendige midler for videreføring av MiFA og går dermed inn for å forankre mangfoldssatsningen ved UiO på permanent basis. Etter vår mening er det avgjørende at et slikt arbeid løftes opp fra å være et kortsiktig prosjekt til å være et permanent tilbud for at erfaringen skal komme samfunnet til gode.
