Utrop møter lokalpolitikeren Yousuf Gilani på en kafé ved Birkelunden på Grünerløkka hvor han har kontor for tida. Han utstråler en tilfreds selvtillit idet han forteller oss om sitt privatliv.
– Det mange ikke vet om meg er at jeg er en veldig sjenert person, er gift og har to barn en gutt og ei jente. Jeg skjermer privatlivet mitt, fordi jeg er en offentlig person, sier Gilani som er født og oppvokst i Norge, og har pakistansk bakgrunn fra Lahore.
– Dessuten er jeg nestleder i cricketforbundet. Cricket er en fascinerende sport og jeg er blitt bitt av den basillen, selv om det til tider er lange kamper, ler han.
Han ble innvalgt i Drammen Bystyre for tredje gang ved valget i 2007, men har vært medlem siden 1999. I tillegg har han ledet Drammen Innvandrerråd og hatt verv i Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM).
Styre og stell
Dessuten har Gilani blant annet sittet i styret i FN-sambandet, vært medlem av Bystyrekomitéen for kultur som innbefatter saker innen idrett og kirke og av formannskapet, driftsstyre for økonomi- og plansaker.
De siste ukene har han vært i media med et forslag om et ”innvandrerregnskap”. På tross av kritikk mot forslaget, holder han fast på at det er viktig med kontroll med offentlige midler, for å være sikker på at pengene brukes på en effektiv måte.
Regnestykke over integreringsmidler
Gilani brenner virkelig for forslaget om et innvandrerregnskap, og det synes mens vi prater med han.
– Bruk av innvandrerregnskap var et betent tema i kommunevalgkampen i 1995, da Frp gikk inn for det som sitt hovedsak. Strider du ikke imot Aps politikk ved å komme med et forslag om innvandrerregnskap?
– Nei, i bunn og grunn ikke. Etter utspillet fikk jeg utallige telefoner fra Ap-politikere som støttet dette forslaget. Det er et regnskap som vil sette integreringsspørsmål på dagsorden. Vi har ulike tiltak som tar seg av æresdrap, tvangsekteskap og omskjæring, men hvilke resultater gir det?, spør 35- åringen, idet han lener seg frem med hendene godt plassert på bordet.
– Vi har ingen oversikt over hva det er som lykkes eller mislykkes. Os kommune og også kommuner i Danmark og Sverige kunne vise til positive tall etter at de gjennomførte innvandrerregnskap, legger han til.
– Er det ikke stigmatiserende å fokusere på en gruppe med et regnskap?
Gilani tar en tenkepause før han svarer på spørsmålet.
– Staten og departementer stigmatiserer når de setter grupper i bås og gir dem midler, som de bruker til alt annet enn det de skal brukes til. Det er et gammelt Ap-ordtak som sier «Gjør din plikt, krev din rett», svarer Ap-politikeren med alvor i stemmen.
– Er det ikke fare for at innvandrerregnskap brukes til å argumentere mot innvandring?
– Det er en løs påstand for de som er imot innvandring. Det finnes institusjonell rasisme i ulike etater. Innad i de store partiene er det krefter som ikke vil debattere fordi de ønsker å dyrke sine arenaer, sier han ettertenksomt.
– Hvis det blir gjennomført et innvandrerregnskap i Drammen, hvilket resultater tror du det vil gi?
– Resultatene vil være alarmerende og bekreftende på det mange sier er mislykket i integreringsprosjekter. Det vil komme frem hvor lite midler som blir brukt til reell integrering, sier han med en sikkerhet i stemmen.
Misbruk av integreringsmidler
– Mange minoritetsspråklige som er født i Norge og er gift med hverandre, blir regnet som innvandrere. Det er segregering, sier han bestemt.
Han forteller at mange legesentre som for eksempel Fjellsenteret i Drammen får støtte fra staten, fordi de har mange innvandrere som bruker det. – Men ikke alle innvandrere trenger tolk, mange bruker sine slektninger som tolk, likevel får senteret støtte for alle innvandrere de har på lista si. Og i Drammen er det et interkulturelt senter som får masse penger til å jobbe for å bedre integrering. Men de har blant annet rockekonserter der som er misbruk av integreringsmidlene, sier han med et seriøst uttrykk i ansiktet.
Treg integrering
Integrering synes å være en sak som Gilani engasjerer seg sterkt i.
– Jeg synes at Mangfoldsåret har fått en tragisk start. Årsaken til at integreringen har gått tregt, er at man ikke har oversikt over hva midler til integreringstiltak egentlig brukes til. Ap er årsaken til at integreringen har gått tregt, fordi de ikke følger det opp, understreker han.
– Når skoler sliter med å lære barna norsk, så får de midler til ekstra norskopplæring som er øremerket. Derfor ser man at det gir resultater, noe man ikke ser med integreringstiltak, på grunn av midler som ikke er øremerket. De integreringstiltakene som blir satt i gang er mislykket, resultatene uteblir på grunn av at innvandrerne ikke vil ta del i det, fordi de ikke vil integreres, sier han mens han gestikulerer.
– Khalid Salimis mela er en møteplass for alle og er vellykket og det er måten integrering bør skje på. Han har klart noe som ikke staten har klart. Det er nettopp på grunn av at han har midler og budsjett som er øremerket til mela, påpeker han.
Nødvendig å øremerke
– Det er to ting som er elementære, når det gjelder forslaget mitt. Det ene er at mange kommuner søker støtte for å sette igang tiltak til integrering og får midler til det fra staten. Disse er ikke øremerket og kan brukes til hva som helst. De blir brukt til å dekke underskudd på sosialkontoret eller til å bygge veier for eksempel, sier han med overbevisning i stemmen.
– Jeg ønsker å vite hva disse pengene blir brukt til. Man kan kalle det et innvandrerregnskap om en vil, men jeg er ikke tilhenger av begrepet innvandrerregnskap. Jeg kan skjønne at dette provoserer mange, men mange foreninger vil faktisk ha et slikt regnskap. Vi må få et regnestykke, hvor kommunen må svare for hvor mye midler som blir brukt og til hva, forklarer han ivrig.
Klare skiller
Gilani har hele planen klart for seg, når det gjelder hvilke kriterier som skal legges til grunn for et innvandrerregnskap.
– Først må man finne ut hvem som er hva. Det må deles i to hvor man tar seg av flyktninger og asylsøkere for seg og innvandrere og familiegjenforente for seg. For flyktninger utløses integreringsmidler per hode, mens for innvandrere blir det brukt kommunale midler, forteller han.
– Regnskapet må avgrenses. Vi må spørre oss: Hvilke midler blir brukt hvor? Integreringsprosjekter må evalueres. Vi må finne ut hvorfor de er vellykket eller mislykket. For å ha en vellykket integrering, er det viktig å ha disse tingene på plass, konkluderer han.
Høflig avskjed
Men også engasjerte Gilani må spise. Han forteller at det nærmer seg lunsjtid. Vi småprater litt mens han følger oss høflig opp til trikkholdeplassen hvor våre veier skilles.
