Sørafrikansk design tar sats: Vil erobre markeder i Europa

Olav André Manum
Latest posts by Olav André Manum (see all)

Et moteshow i Oslo i oktober i fjor tente ambisjonene hos fire sørafrikanske moteskapere. Nå vil de erobre Europa og resten av verden med sine kreasjoner, farger og afrikanske tradisjoner. Med seg på laget har de det sørfrikanske Handels- og industridepartementet, for dette handler også om å utvikle sørafrikansk økonomi. Utrop traff to av moteskaperne i Johannesburg i Sør-Afrika.
– Vi trenger et sted å begynne i Europa, sier Lesego Malatsi, – og Oslo kan godt være det startsstedet vi trenger for vår satsing.

Negative forventninger til Afrika
Sammen med partneren Maki Dikgole har han drevet Mzansi Designers fra hjertet av Johannesburg siden 2004. Selskapet står i ferd med å åpne en egen butikk i sentrum av Johannesburg. Utgangspunktet for en satsing i Europa skulle dermed være det aller beste, men Malatsi maner til forsiktighet: – Selv om våre priser vil være ekstremt konkurransedyktige i Europa, kan vi ikke legge oss på et sørafrikansk prisnivå, sier Dikgole, – folk ville bare betrakte oss som inkompetente!
– Vi står overfor en rekke utfordringer som må overvinnes, sier Malatsi, og skisserer opp de negative forventningene folk flest i Europa har til Afrika:
Europeere tar for gitt at afrikanere ikke klarer å levere i tide, ikke klarer å holde avtaler, at de må ty til korrupsjon for å få gjennomført avtaler, for ikke å snakke om at krig eller militærkupp kan velte alle slags prosjekter. Et annet problem er internasjonale handelsavtaler som gjør det vanskelig for afrikanske land å skaffe seg adgang til vestlige markeder.

Vanskelige markeder
– Ofte må vi konkurrere med tekstiler og klær fra Østen som er sterkt subsidierte. Det betyr at vi i praksis nektes markedsadgang fordi vår regjering er pålagt å ikke subsidiere industrien her i landet, fortsetter Malatsi. – Dette medfører også at vi har problemer med å konkurrere mot importerte klær også på hjemmemarkedet!
Fagforbundet for klesindustrien i Sør-Afrika gir Malatsi rett. Ifølge Tekstilarbeiderforbundets leder i Johannesburg, Jonas Mahlatsane, var det i 1994 10 000 jobber i tekstilindustrien i Johannesburg. Tolv år senere fantes det bare fire tusen igjen, og jobbene i bransjen forsvinner hver eneste dag.

Meropa satser på afrikanske tradisjoner
Judy Henshell som driver Meropa Heritage sammen med Lizzie Mikosi er enig. Hun ser imidlertid også en stor utfordring i å synliggjøre afrikanske tradisjoner. Folkene fra både Meropa Heritage og Mzansi Designers er enige om at elementer av denne kulturen må kunne kommersialiseres.
– Da gjelder det å trå varsomt i Europa, sier Henshell, – i forhold til både snitt og fargebruk er europeerne mer konservative. Dermed blir vi mer avhengige av å tilpasse oss europeiske krav og forventninger. – Det vi kan tilføre Europa er et måteholdent fyrverkeri av afrikanske farger og tradisjoner, og nye ideer både med hensyn til stoff og snitt, slår Henshell fast.

Regjeringen støtter designerne
Også Sør-Afrikas regjering innser at landets designere kan gi et viktig bidrag til utviklingen av økonomien og støtter moteskaperne i landet på ulikt vis. Mzansi Designers får støtte fra Handels- og industridepartementet til å skape et marked for klærne sine over hele verden.
Hun håper på at den nybakte presidenten i regjeringspartiet African National Congress og dermed landets neste president, Jacob Zuma, skal kunne trå til fordel for Meropa Heritage.
– Han kom på en av våre visninger i Johannesburg og fortalte oss etterpå at han aldri hadde sett sin egen kultur presentert på en så vakker måte, hevder Henshell. Meropa Heritage er nemlig ikke bare et prosjekt for å skape respekt og markedsandeler for afrikansk kultur og afrikanske tradisjoner i utlandet. Meropa handler også om å skaffe fattige kvinner på landsbygda i Sør-Afrika adgang til den formelle økonomien.

Meropa, et myndiggjøringsprosjekt
– Vi forsøker å myndiggjøre disse kvinnene ved å gi dem tro på verdien av egen kultur og egen kunnskap og gi dem ferdigheter som skal gjøre dem økonomisk mer selvstendige og gi dem adgang til landets økonomiske liv.
Henshell mener dette skjer på tre måter. For det første lærer de ferdigheter som å sy, designe mønstre og designe klær. For det andre handler det om å tørre å tenke nytt og å tørre å tenke større, slik at kvinnene produserer nye ting for nye markeder og ikke konkurrerer med gjenstander som markedet allerede er oversvømmet av.
Som eksempel nevner hun små armbånd satt sammen av fargerike perler. Slike selges over alt og på alle markeder og gatehjørner i Sør-Afrika. Men dersom man setter sammen en rekke slike armbånd til et halssmykke har man et eksklusivt og attraktivt nytt produkt hvor verdien er mye større enn den samlede verdien på like mange armbånd. Dermed tjener kvinnene mer.
For det tredje hjelper det ikke å ha kunnskap og ideer dersom man ikke kan markedsføre produktene sine på interesserte markeder. Alt dette hjelper Meropa Heritage med.

Eierskap er nøkkelen
– Vi hjelper altså til med ideer og kunnskap, men sørger også for å bidra til å skape nettverk slik at kvinnene kommer inn på markedet med produktene sine. Det er skikkelig mynddiggjøring, sier Henshell. I dag eier hun 40 prosent av Meropa Heritage, men meningen er at eierskapet skal overføres 100 prosent på kvinnenes hender i løpet av noen få år.
Meropa har vært med på å lære opp mer enn 300 kvinner, og forutsetter at hver kvinne de lærer opp skal trene minst tre andre. Dermed får stadig flere kvinner mulighet til å delta i Sør-Afrikas økonomiske utvikling og håpet er nå at Handels- og industridepartementet skal være med på å finansiere opplæringen av disse kvinnene. – Vi ligger i forhandlinger med dem, men er fremdeles usikre på utfallet, sier Henshell, – men vi er helt overbevist om at de ser nytten av arbeidet vi gjør.
Henshell og Malatsi er interessert i å finne partnere i Norge. Interesserte kan sjekke
www.mzansidesigners.co.za
og www.bonganicreations.co.za