- Strenge vilkår for å få leve sammen - 21.02.2008
Det finnes ulike typer oppholdstillatelser, eksempler på slike er asyl, studentopphold og familiegjenforening. Når man får opphold i forbindelse med familiegjenforening, er grunnlaget for tillatelsen at man skal leve sammen med ett eller flere familiemedlemmer i Norge. Mange som får en slik tillatelse knytter den til en ektefelle, og forbereder seg på å leve livet sammen i Norge. Likevel er regelverket slik at de står i fare for å miste oppholdstillatelsen sin, og risikerer å måtte forlate landet. Hvordan kan det være slik at man etter innvilgelse om opphold kan bli pålagt å reise ut igjen?
Gjeldende rett
Her vil vi begrense oss til å kommentere reglene som gjelder for oppholdstillatelse i familiegjenforening. Bakgrunnen og utgangspunktet for Norges regler rundt oppholdstillatelse i familiegjenforeningsøyemed finner vi i våre folkerettslige forpliktelser. Vi er tilsluttet Den Eurpeiske Menneskerettskonvensjon (EMK), hvis artikkel 8 beskytter vår rett til privat- og familieliv. Dette innebærer et grunnleggende prinsipp om at en selv skal kunne velge hvem man vil dele livet sitt med. Videre i konvensjonens artikkel åpnes det likevel for at myndighetene i landene som som har sluttet seg til konvensjonen kan begrense denne rettigheten.
Vil hindre proforma
Retten til familielivet skal altså beskyttes, men samtidig er det viktig for myndighetene at reglene ikke utnyttes. En måte reglene om familiegjenforening kan utnyttes på er hvis noen gifter seg proforma, og det eneste formålet med giftermålet er å skaffe oppholdstillatelse i Norge. For å bekjempe slik utnytting av reglene anses det nødvendig å sette krav til de som får slik tillatelse. Ett av kravene er at ektefellene må bo sammen, men vilkåret kan resultere i urimelige utfall i enkelttilfeller. Ekteskap der den ene pendler er et eksempel på dette.
Men hvor går grensen for at vilkåret om å bo sammen er oppfylt? Det beror på en konkret skjønnsmessig vurdering av saken, men myndighetenes praksis på dette er streng. Ekteparet skal bo sammen til enhver tid, og det forutsettes at paret har samme adresse. Nadejda Sokolovas sak er et eksempel på en sak hvor oppholdstillatelsen ikke ble fornyet fordi hun pendlet. Når jobb eller studier krever at den ene stadig bor utenfor hjemmet, anses ikke paret å bo sammen. Ekteskapet antas å ikke ha noen realitet, og formålet for oppholdstillatelsen, nemlig å beskytte familielivet, faller bort. Da hjelper det ikke om ektefellen kunne fått arbeidstillatelse på et annet grunnlag enn familiegjenforening.
Usikker situasjon
Oppholdstillatelse i familiegjenforeningssaker gis vanligvis for ett år av gangen. Utlendingen må derfor søke om fornyelse hvert år, og vilkårene for familiegjenforening må være oppfylt både når man søker første gang og hver gang det søkes fornyelse. Etter tre år kan man søke om bosettingstillatelse. Dette er en mer permanent tillatelse som ikke krever fornyelse. Før dette er utlendingen til enhver tid avhengig av at vilkårene er oppfylt og at ekteskapet består, både formelt og reelt. Spesielt når oppholdsgrunnlaget er knyttet til ektefellen, kan utlendingen føle seg i en usikker situasjon de tre første årene, da han vil miste oppholdstillatelsen hvis forholdene endrer seg.
For dem som velger å flytte fra hverandre rett før tre år er gått, kan mange mene at det er urimelig at man mister muligheten til å bli værende i landet når man er så nær en permanent oppholdstillatelse.
De rigide kravene gjør at reglene i enkelttilfeller kan få uheldig utfall. Myndighetene anser reglene som nødvendige av innvandringspolitiske og samfunnsmessige hensyn, men eksemplene vi ser viser at det er et behov for å ta regelverket opp til debatt og diskutere en endring i lovverket som fanger opp de saker som faller gjennom systemet. Uten en endring vil restriksjonene på hvilket arbeid disse ektefellene kan ta, med henblikk på pendling, kunne være å anse som diskriminerende i forhold til andre ektepar i landet. Det innebærer en begrensning i deres arbeidsmuligheter, og forskjellsbehandling må ikke kunne godtas på bakgrunn av hvem vedkommende er gift med.
