Dette er en god gammel norsk tradisjon, sier jeg med pondus. En pondus jeg har i kraft av å være en gammel mann og dermed kan gi inntrykk av å sitte på mye erfaring.
Det har ikke noe å si, forteller jeg dem, om dere melder dere inn i Vålerengas fanclub, et politisk parti, et kirkesamfunn eller en forening i nabolaget. Det viktigste er at det finnes nordmenn der som kan bli utgangspunktet for deres nettverk i Norge.
Selvsagt har jeg ikke noe i mot at de har et nettverk av personer som snakker deres eget språk. Men det mest sentrale i Norge, gjentar jeg for dem, er å ha et nettverk der det finnes i det minste noen nordmenn.
Og hvorfor anbefaler jeg dette? Fordi i et nettverk med nordmenn kan en innvandrer få store mengder informasjon om skjulte sider ved det norske samfunnet, om det norske samfunnssystemet, om skikk og bruk, om hvordan å te seg i formelle og uformelle sammenhenger, om politikk osv.
Men det aller mest interessante med et slikt nettverk er muligheten for å råd, tips og veiledning om hvordan å finne seg en jobb. Av dine kontakter kan du få informasjon som ikke finnes hos NAV eller andre offentlige instanser du kommer i kontakt med.
Det er et kjent faktum, forteller jeg videre, at 50 % av stillingene i Norge aldri utlyses, de besettes gjennom nettverk. Dette er ikke noe jeg finner på.
Men etter at jeg hørte om barne- og likestillingsministerens avgang, sverger jeg på det aller helligste at jeg ikke har snakket med henne.
Det vil si: jeg har aldri hatt sjansen til å snakke ordentlig med henne. Jeg har ikke lyktes i å formidle mine råd til statsråden.
Dessverre. Det finnes nemlig også andre momenter som jeg forteller mine innvandrervenner om når de søker råd hos meg. Jeg råder dem til ikke å gi slipp på sin egen kultur, sine fester og tradisjoner, sitt nettverk av likesinnede.
Samtidig legger jeg naturligvis vekt på faren for ghettoisering og isolering, som ikke fører noen steds hen. Jeg kan ikke si sikkert om vår avgåtte barne- og likestillingsminister har et innvandrernettverk eller ikke, men det er i alle tilfeller en god anbefaling. Hun tenkte kanskje at det er tilstrekkelig med et mektig nettverk som besto av utenriksministeren, sentrale aktører i Ap, jentejurister osv. Med slike kontakter, hva skal man med et innvandrernettverk?
I et nettverk av innvandrere hadde den tidligere statsråden fått en annen type nøkkelinformasjon: ”Er du kvinne og har minoritetsbakgrunn, og du gjør en feil, vil du ikke bli behandlet som etnisk norsk, men som innvandrerkvinne.
Så ikke bli for stuevarm, ikke bli sittende på informasjon, si sannheten, trå forsiktig, dobbelt så forsiktig som en etnisk norsk i samme posisjon. Og har de kastet deg i den norske politikkens Colosseum, husk at løvene fra Fr.p går løs på arenaen.”
Kanskje hadde også vår nylig falne statsråd visst at begår du en feil, vil ikke nettverket ditt redde deg, uansett hvor mektig det måtte være.
Selv ikke når den feilen du har begått har sitt utgangspunkt i det selvsamme nettverk.
