I store, tykke, sorte bokstaver. Jeg kvepper og brenner tunga på den varme kaffen. Jeg leser teksten, men klarer ikke å ta den helt alvorlig. På skolen lærte vi at det ikke finnes raser blant mennesker. Var det vranglære? Finnes det ikke et bedre ord vi kan bruke?
Noen dager senere har vi seminar hvor vi skal diskutere denne teksten om ”rase”.
Assad: Jeg har lest teksten, men jeg klarer ikke å forholde meg til rasebegrepet. For meg eksisterer ikke blant mennesker og derfor klarer jeg heller ikke å skjønne hvorfor jeg, eller noen andre, skal bruke det.
Omtrent ett år senere, februar 2008, sitter jeg og leser Aftenposten. Jeg kvepper igjen. Denne gangen hadde jeg ikke kaffe å brenne tunga på. Heldigvis får en vel si.
Der hadde nemlig debattredaktør Knut Olav Åmås skrevet en kommentar om den hyppige bruken av ordet ”rase” i norske medier. Jeg visste at ordet ble brukt, men i det omfang som Åmås beskriver trodde jeg virkelig ikke. Jeg må bare si at det er trist.
Det som er enda mer trist, er at to av de kanskje mest kjente akademikere og såkalte ”intellektuelle” forsvarer bruken av ordet ”rase”. Etter den store ”neger”-debatten kunne en kanskje ikke vente annet av Sylfest Lomheim. Men at Thomas Hylland Eriksen skulle forsvare det, ble jeg litt skuffet over.
Etter noen år på universitetet har jeg funnet ut at akademikere er veldig glad i begrepsdefinering. Det er viktig for det akademiske arbeid, men det fungerer ikke helt på samme måten i den virkelige verden. Hvordan Hylland Eriksen definerer ”rase” trenger ikke nødvendigvis å samsvare med hvordan kvinnen og mannen i gata definerer ”rase”. Jeg har en sterk antakelse om at ”folk flest” (nok et ubrukelig ord) tenker ”rase” og etnisitet som to overlappende begreper.
En kan diskutere dette frem og tilbake til evige tider uten å bli enige om noe, bortsett fra at en er uenige. For meg er ett argument godt nok for å ikke bruke ordet ”rase”: Dette utbrukte ordet ”rase” impliserer at det finnes forskjellige ”raser” blant mennesker, noe jeg mener det ikke gjør.
Som Hylland Eriksen selv har påpekt er de genetiske forskjellene mellom individer i en gitt folkegruppe (eller det noen vil kalle en ”rase”) ofte større enn forskjellene mellom folkegruppene. Dessuten er genene som bestemmer utseende, det vi gjerne forbinder med det gammeldagse rasebegrepet, forsvinnende få.
Jeg kan si meg enig i at det finnes raseideologier, altså ideer om at mennesker tilhører forskjellige ”raser”, men sosialantropologien har lært meg at ideologi og faktiske forhold sjeldent samsvarer.
Nå skulle jeg gjerne ha kommet med et nytt og bedre ord, men jeg kan dessverre ikke latin. Men hvis jeg skulle definere rasisme ville jeg kalt det diskriminering på bakgrunn av pigmentforskjeller, heller enn ”rase”forskjeller. Så da blir det pigmentisme kanskje?
