- En mullah og en stammeleder både med turban og fjær? - 08.03.2012
- Diskriminering, muslimsk trussel og PST-avgang - 02.02.2012
- Ro og kjedsomhet i det politiske landskap? - 05.12.2011
Hendelsen har plutselig brakt krigen med påfølgende tragedier ”der nede” ”hit opp”, nærmere journalister og politikere – og dermed befolkningen i Norge. Fordi
Dagbladets journalist Carsten Thomassen ble drept, trolig av motstandere av okkupasjon og fremmede militærstyrker. Statsminister Stoltenberg uttaler i den anledning at ”vi lever i en verden der terror brukes mer, og der ingen kan være hundre prosent trygg”. Og videre at det er det ”mest alvorlige angrepet på en norsk offisiell delegasjon i fredstid”. Men hvem er terrorister? Afghanerne? Og hvor er freden? I Afghanistan?
Et heroinskudd i Oslos gater og et geværskudd i Kabul kan begge få fatale konsekvenser. Den sistnevnte har fått kontrollkomiteen på Stortinget til å tvinge statsråder fra den rød-grønne regjeringen til å svare på spørsmål: Ja nå, hvordan kan det ha seg at en norsk journalist døde av geværskudd i Afghanistan? Svaret må bli noe sånt; …. det er visstnok krig i Afghanistan og Norge deltar sammen med 40 000 soldater fra andre land. Vi har okkupert landet, for å gi ”humanitær hjelp” og ”bygge det sivile samfunnet”.
For meg ser det ut som det eneste som blomstrer for fullt i Afghanistan er opiumsvalmuene – og flere heroinskudd er på vei…
Aftenposten fra 5. februar 2008 hadde en overskrift med store typer på forsiden; ”4 av 10 jobber svart”. I samme delen på side 4 er overskriften; ”I svart for miljøet”. På økonomisiden blir jeg først møtt med overskriften; ”Svart servering”, som er altså oppfølging fra omslagssiden og når jeg blar for å lese mer, er overskriften; ”Setter svart mat på bordet”. Altså fire store svarte overskrifter om jobb, miljø, servering og mat. Bortsett fra ”I svart for miljø”, som opplyste om at i Molde slukkes gatelys om natten, handler de øvrige sakene om kemnerens kontroll av serveringssteder i Oslo. Det var avdekket at fire av ti ansatte på disse stedene jobber svart. Svart i den sammenheng betyr altså ulovlig, men hvorfor ikke bruke nettopp dét ordet, framfor svart?
I kulturdelen av Aftenposten samme dag har tidligere barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen en kommentar på side 3; ”Nei takk til reklame?”. Kunne Aftenposten ha brukt ordet svart her? For eksempel: ”Nei takk til reklame”, sier svart minister. Eller på sportssidene kunne man fått overskriften ”Svart fotballspiller Carew skåret mål for Aston Villa”.
Fikk forresten Ramin-Osmundsen sparken fordi hun er svart, kvinne, eller rett og slett en lite erfaren politiker?
Tydeligvis er det likevel mulig i Aftenposten å bruke ordet ulovlig når noe er nettopp det. For 26. februar er overskriften på forsiden: ”Ansetter leger ulovlig”. Saken handler om at sykehusene ansetter langt flere leger enn de har tillatelse til. Kanskje sier ordbruken – svart og ulovlig – noe om forskjellen mellom å jobbe og ansette, eller snakker vi om ulikheten mellom yrkesgrupper, eller siktes det til hudfargen?
Kanskje det er på tide at Aftenposten snart får en svart lovlig redaktør fra Afghanistan, og i mellomtiden kan alle undre seg over hvorfor det dukker opp så mange grønne planter her i landet, med fem eller syv blader, spesielt i en tid da det meste av Norge er dekket med hvit snø.
Trolig er det det samme om man er fargeblind eller fargebevisst: Når en mener noe er ulovlig, er det ikke svart. Aftenposten har en debatt gående om ordet rase kan brukes om mennesker. Kan vi bruke ordet svart for å betegne hudfarge på mennesker – ja, de som ikke er hvite? Ja kanskje, det kommer an på om vi ser med svart eller hvitt blikk!
