- Når kan refinansiering uten sikkerhet være lurt? - 28.10.2024
- Forbrukslån uten sikkerhet eller kredittkort: Hva skal du gå for? - 28.10.2024
- Sparevinduer: En investering i komfort og stil - 28.10.2024
Ifølge rapporten er noe av bakgrunnen for prosjektet at khatmisbruk hindrer integrering blant somalisk ungdom. Rapporten sier imidlertid ingenting om problemets omfang. Hovedmålet for prosjektet har vært å utrede og gjennomføre tiltak som forebygger khatmisbruk blant somalisk ungdom i Norge. Man har forsøkt å finne svar på hvorfor de unge begynner å tygge khat, og hvordan det er mulig å forebygge det.
Pårørendeorganisasjonen Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS), og ORFU – Organisasjon for utvikling har samarbeidet om prosjektet, som i fjor hadde finansiering fra Helse og Rehabilitering. Forsker Ragnar Waldahl fra Universitetet i Oslo var ekstern veileder for prosjektet.
Khat er ikke kultur
Prosjektleder Hassan Ali Omar er fornøyd med prosjektets resultater. – Det viktigste vi har oppnådd med dette prosjektet er å overbevise unge i Oslo om at khat ikke er kultur, men et narkotisk stoff. Dette har vi gjort ved å advare dem mot faren ved khat, ved å skremme dem med bilder av råtne tenner, gjennom utdeling av brosjyrer og informasjon som ligger på våre nettsider www.mininfo.org, sier han.
– Vi har funnet ti faktorer som forklarer hvorfor somaliere tygger khat. Dem skal vi ta med videre i vår arbeid, sier Omar.
Flere brosjyrer på lager
Ifølge rapporten er noen av disse faktorene ledighet, at khat anses som et kultur, gruppepress, frustrasjon forårsaket av integreringsproblemer, flørting mellom tyggere og ikke-tyggere (flere jenter har begynt med khat på den måten), tilgjengelighet og overføring mellom generasjoner.
– Vi hadde bare tre måneder på oss til å dele ut brosjyrene, som skal forebygge khatmisbruk blant somalisk ungdom og sitter fortsatt igjen med mange brosjyrer.
Selv om prosjektet er avsluttet, skal ORFU fortsette arbeidet mot khatmisbruk. Vi skal gi ungdom alternativer til khat ved å gi informasjon om arbeid, skole, sport og politikk, uansett om ORFU får midler til det eller ikke, konstaterer han.
Kampanjegjennomføring
Det ble gjennomført intervjuer med 31 informanter i Oslo i perioden mars til mai i 2007. ORFU har også gjort observasjoner blant somaliere når de tygger khat, og har stilt dem spørsmål om hvorfor somaliere i Norge begynner å tygge khat. De har også samlet informasjon om tiltak mot khat i Sverige og Storbritannia.
ORFU og LMS har etablert nettsiden www.mininfo.org for å forebygge khatmisbruk. Brosjyrer har også blitt distribuert til ungdommer, foreldre og somaliske organisasjoner i Oslo. I tillegg har de lagt ut informasjon om khat på fem populære somaliske nettsider som somalisk ungdom i Norge leser.
Flere kvinner enn menn tygger khat
– Kvinnene tror at de kan glemme sine problemer ved å tygge khat, men alt blir bare verre. De ønsker å gå på skole og jobbe, men klarer det ikke, sier den 30 år gamle Naima Asif til Utrop.
Av Noshin Saghir
Rapporten som ble levert inn til Helse og Rehabilitering etter avslutningen av LMS’ og ORFUs kampanje mot khat viser at det finnes flere kvinnelige enn mannlige brukere.
– Jeg kjenner mange somaliske kvinner som tygger khat. De bruker mange penger på det og sover ikke i hele natta. De sover hele dagen, noe som er farlig, fordi de har små barn som de ikke klarer å ta vare på, sier hun.
– Jeg har selv prøvd khat, og sov hele dagen. Men jeg har barn og fortsatte ikke å bruke stoffet. Tygger man khat hele natten og sover hele dagen, blir barna skadelidende, forteller hun.
Naima forteller at mange som tygger khat får råtne tenner og sykdommen hepattitt C og havner på sykehus. – Det er også flere menn som bare står på gata og tygger khat og lever på sosialhjelp. Jeg kastet ut mannen min på grunn av at han bare gikk ut om natten for å tygge khat og kom hjem på dagen for å sove. Jeg går på skole, slik at han måtte passe barna, men det klarte han ikke, sier hun.
– Jeg har spurt kvinnene som tygger khat om hvorfor de ikke bare slutter med det, men de sier at de har blitt avhengige. De er redde for å snakke om sine problemer og sitter bare hjemme med barna sine, sier hun.
– For å slutte med khat bør man flytte fra steder der khat er tilgjengelig. Det selges khat fra Oslo til områder som Skien og Moss. Men i Nord-Norge derimot er det ikke så tilgjengelig, fordi det blir dyrt for khatselgerne å reise opp dit bare for å selge khat, avslutter Naima.
Fakta
-Khat er en grønn plante med kraftige stilker (Catha edulis) som blir dyrket i Øst-Afrika og Sørvest-Arabia, hovedsakelig i landene Etiopia, Somalia og Yemen. Tygging av ferske khatblader finner ofte sted i en sosial og kulturell sammenheng og er utbredt i de landene hvor planten vokser. Khat har blitt brukt i århundrer i ulike deler av Afrika og Arabia.
-Khat er relativt nytt i Norge og dukket opp i innvandrermiljøer på slutten av 1980-tallet. Å tygge khat har i noen land samme kulturelle og sosiale funksjon som det å drikke alkohol og kaffe har i Vesten.
-Virkestoffene i khat gir en sentralstimulerende effekt. Kroppen blir varm, hjertet slår fortere, og blodtrykket øker. Personer påvirket av khat kan bli pratsomme, rastløse, urolige og få nedsatt appetitt. I noen tilfeller kan også khat ha en hallusinogen effekt. Stoffene i khat virker på samme måte som kokain og amfetamin, men ikke fullt så sterkt. Det inntrer gjerne psykoselignende symptomer etter lang tids bruk.
-Det er usikkert om khat disponerer for sterk avhengighet, da det ikke er noen sterke abstinenssymptomer forbundet med khat. Et stort forbruk over lang tid kan derimot føre til depresjoner og gi psykiske problemer.
-Storforbrukere kan også utvikle betennelse i munnhule, spiserør og magesekk.
Kilde: nettsiden www.mininfo.org
