- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Litt hostende, men med godt mot tar norsk-slovakiske Weiterschütz imot våre spørsmål på direkten. Hun ble valgt til leder i foreningen i 2007, og har sittet i styret siden 2004.
Først litt om deg selv?
– Jeg er opprinnelig fra den sørlige delen av landet. I 2001 kom jeg til Norge for å ta opp høyere studier, og tok språkopplæringen ved Universitetet i Oslo. Senere har jeg jobbet som tolk og oversetter før jeg fikk min nåværende stilling som studiekonsulent ved Folkeuniversitetet.
Kan du si mer om hva Norsk-Slovakisk Forening sitt virke går ut på?
– Vår fremste funksjon er å skape muligheter for uformell sosial kontakt med landsmenn og for å kommunisere på vårt eget morsmål. Vi fokuserer ikke så mye på kulturformidling mellom slovakere og folk fra andre nasjoner. Aktivitetene går for det meste på å samles på ulike steder, f eks kafeer eller restauranter, ha kulturelle innslag, feire helligdager og få nyheter fra hjemlandet. Siden 1995 har vi gitt ut et lite medlemsblad på slovakisk kalt Minibudzogan. Foreningen har foreløpig ingen faste lokaler for møtevirksomhet.
Status for Slovakia, nå snart fire år etter landets inntreden i EU?
– Ting går sakte, men sikkert fremover. Ledigheten, særlig i Bratislava og vest i landet, har gått nedover. I øst, hvor du har hatt flere av de gamle industribyene, og tradisjonelt sett også har vært fattigere, henger man litt etter. EU har gitt oss nye muligheter, og det er også blitt lettere for nordmenn som skal reise nedover. Tidligere var det vanskeligere å få studiepenger og særlig visum. For norske og andre utenlandske investorer er det også blitt lettere å få innpass. Jeg vet at flere norske småbedrifter er i ferd med å etablere seg der nede, men hvor mye til sammen nordmenn investerer i slovakisk økonomi vil jeg ikke spekulere i.
Har også EU-medlemskap forbedret situasjonen for landets
minoriteter?
– I sør har vi tradisjonelt sett hatt problemer med ungarerne. Vi har fått gjort visse ting, som blant annet gitt mer til ungarskspråklige skoler og til ordinær opplæring på andre språk enn slovakisk. Likevel må jeg innrømme at ting fortsatt skal og bør bli bedre.
Hva med turisme?
– For Slovakia er ikke turisme hovedinntektskilden. Til tross for dette får vi stadig flere som besøker landet, og særlig hovedstaden Bratislava og fjellområdene er populære. Hvis du er mat- og kulturinteressert ville jeg absolutt anbefale Bratislava; her kan du finne slottsborgen, masse kunst og ekte lokale spesialiteter.
Nå blir jeg nysgjerrig…
– Uheldigvis kan ikke nordmenn fly direkte inn til Slovakia. Vanligvis flyr vi til Krakow og så kjører over grensen fra Polen. Et annet alternativ er å fly med Norwegian til Budapest også ta tog eller buss sørfra. Vi har også busser som kjører direkte fra Oslo. Inntil nå har ikke vi heller tatt noe initiativ på vegne av foreningen for å kontakte selskapene, selv om jeg selvsagt hadde hatt lyst til på en direkte forbindelse.
Slovakere og ishockey?
– Hockeyguttene våre er vi svært stolte av. Vi har flere medaljer fra VM og i tillegg gode plasseringer fra OL. For et ikke så stort land som oss er det viktig å ha noe vi kan hevde oss i. Jeg ser virkelig frem til neste VM i april-mai, så du kan godt kalle meg for hockeyfrelst.
Og helt til slutt, med fare for at jeg kan høres veldig stereotyp. Hvordan vil du si du trives i Norge?
– Her er det veldig rolig, fint og familievennlig, så jeg vil si jeg har det godt og nordmenn er greie å forholde seg til. Norsk kaffe, derimot, kommer jeg aldri til å like, runder hun av smilende.
