- Fra Sp til Frp - 13.11.2008
- DJ Keti, 44, snurrer balkanmusikk - 02.11.2008
- Framtiden i hvite hender - 20.10.2008
– Hei Grazyna, sier en damestemme.
Grazyna snur seg og lyser opp. Hun gir damen en klem mens de utveksler et par ord. Det tar ikke lang tid før andre på kafeen gjenkjenner Grazyna og hilser. Grazyna har engasjert seg sterkt i lokalmiljøet på Ås, og har blitt et kjent ansikt blant innbyggerne. Kafeen på Ås stasjon er varm, og lukten av kaffe og kaker blander seg i hverandre, mens vårsola trenger seg inn i lokalene og byr støvet på dans. Noen svetteperler kommer til syne på pannen til Grazyna. Hun har ikke rukket å ta av seg den røde vinterkåpen, og venter litt utålmodig ved disken der en ansatt lager i stand kaffe latte. Hun får til slutt kaffen, og setter seg ved et vindu.
– Det er ganske stille her selv om togene går like utenfor, bemerker hun seg mens hun kikker på jernbanesporene som ligger noen få meter utenfor vinduet.
Turbofamilie
Grazyna tar en rask titt på klokka. Hun er egentlig på et seminar om tradisjonell kinesisk medisin, men har ofret pausen for å la seg intervjues. Grazyna er ei engasjert dame, og har alltid noe på gang. Men av og til får hun også tid til å være hjemme. Sønnen har nettopp flyttet ut, og hun bor sammen med katten Silva som hun arvet i fra en bekjent.
– Jeg lever nesten som en norsk turbofamilie, sier hun mens hun ler.
Student
Ved siden av jobben som HMS-koordinator ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA), studerer hun masterstudiet i helsefremmende arbeid på høgskolen i Vestfold. Grazyna jobbet lenge som forsker ved NIVA, der hun blant annet forsket på vann og vannrensing. Ifølge henne selv, har hun hatt mange spennende prosjekter i Polen, Nederland og Norge. Jobben betyr mye for henne, og hun trives veldig godt i det internasjonale miljøet i NIVA.
– Over 20 prosent av de 200 ansatte i NIVA har minoritetsbakgrunn, og 23 land er representert på forskningsinstituttet. Så vi har et internasjonalt arbeidsmiljø, sier hun.
Glad i realfag
I utgangspunktet drømte ikke Grazyna om å bli sivilingeniør. Det ble først aktuelt etter samtaler med noen venninner om utdanning. Flere av dem ville bli sivilingeniører.
– I motsetning til Norge, er det mange kvinner som tar ingeniørutdannelse i Polen. På det tekniske universitetet utgjør kvinner halvparten av studentene, forteller Grazyna.
– Var du glad i realfag som liten?
– Ja, svarer hun kontant.
– Jeg elsket matte. Også likte jeg veldig godt kjemi og fysikk. Jeg ble interessert i fagene fordi jeg hadde så engasjerte lærere, sier hun og legger til;
– Veldig mye i livet er basert på matematikk. Det er viktig at man prøver å relatere matten til hverdagen, sier Grazyna engasjert.
– I Norge har vi allmennlærere, mens i Polen hadde man helt i fra barneskolen en egen lærer i hvert fag. Jeg tror elever lærer mer av det sistnevnte.
Grazyna sier også at hun synes flere med innvandrerbakgrunn bør bli lærere, fordi hun mener det er viktig at skolen speiler mangfoldet i vårt flerkulturelle samfunn.
Dro til Nederland
Etter å ha tatt master i sivilingeniør i Polen, dro i hun 1980 til Nederland. Der tok hun enda en master i sivilingeniør, men her tok hun kun de to siste årene om igjen, der hun skrev en ny masteroppgave. Overgangen til Nederland ble stor. Her måtte hun som ung lære å klare seg selv.
– I Polen levde jeg et beskyttet liv med venner og familie. Der trengte vi blant annet ikke å ringe til hverandre for å komme på besøk, sier hun.
Grazyna har aldri slitt med å bli integrert, verken i Nederland eller i Norge. Hun hadde mange internasjonale venner i Nederland, og var aktiv i organisasjonslivet.
– Jeg hadde nesten alltid jobb, og jeg tror det bidro til at jeg ble bedre integrert i landet. Men det er viktig at vi innvandrere også må selv ta initiativ, man kan ikke sitte og vente på at andre skal banke på døra vår, sier Grazyna.
Jobb i NIVA
Grazyna ble i hele ni år i Nederland. Hun hadde kanskje blitt der lenger, hadde det ikke vært for at hun møtte sin kommende norske ektemann i Nederland.
– Jeg møtte min norske viking på en konferanse om vann, sier Grazyna med et varmt blikk. Mannen som var professor i hydrogeologi ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (den gang Norges landbrukshøgskole), gikk dessverre bort for tolv år siden. Grazyna valgte å jobbe i Nederland en stund etter at hun hadde giftet seg med sin”blåøyde viking”, som hun selv sier.
– Jeg søkte om arbeid i Norge før jeg bestemte meg for å flytte. Grunnen var at jeg ville jobbe og ikke sitte hjemme, sier Grazyna. Hun fikk napp hos NIVA, som forøvrig ventet i et halvt år på henne, siden hun måtte gjøre seg ferdig med jobben i Nederland først. En desemberdag i 1988, pakket Grazyna kofferten og kom til Norge der hun ble gjenforent med sin ”vikingmann”.
Savner polsk mat
– Du har nå bodd lenge i Norge. Hva savner du mest fra Polen?
– Jeg savner litt polsk mat. Men av og til lager jeg den selv. I Polen spiser vi mye mer hjemmelagd suppe, enn det som er vanlig her i Norge. Annen mat som er typisk for Polen, er surkål.
Det er en polsk skikk alltid å dekke på en ekstra tallerken, i tilfelle det kommer en uventet gjest. Jeg synes er en fin tradisjon, sier Grazyna. Hun har prøvd å ivareta de polske matvanene på julaften, men det falt ikke i smak blant gutta hennes, så hun la det til side. Hun har etter hvert begynt å lage norsk julemat, blant annet ribbe, julepølse og pinnekjøtt. Men lutefisk og rakefisk kan hun klare seg uten.
God barndom
Grazyna karakteriserer barndommen i Polen som fin. Faren var direktør i et firma for fjørfe, og moren var økonomisjef. Foreldrene var opptatt av å gi Grazyna og hennes yngre søster god utdannelse. Grazyna ble også etterhvert studentrepresentant. Hun jobbet mye i studentorganisasjonene og i de frivillige organisasjonene. Under kommunismen hadde de fleste jobb, og arbeidsledigheten var lav. Etterhvert har samfunnet endret seg, og arbeidsledigheten har blitt større.
– Forskjellene i Polen har økt. Nå er det større avstander mellom rik og fattig i Polen. Særlig de eldre har fått dårligere levevilkår, for velferdssystemet er ikke så godt organisert som her, sier hun.
Selv om Grazyna vokste opp i et overklassehjem, har hun alltid vært opptatt av de svakeste i samfunnet. Mye av tankegangen har hun tatt med seg hjemmefra.
– Jeg har vært vant til at man kan omgås mennesker fra alle samfunnslag. Vi mener at alle kan bidra med noe. Da foreldrene mine hadde selskaper, inviterte de både direktører, sekretærer og vaskedamer. De gjorde ingen forskjell.
Opptatt av inkludering
Grazyna er Ap-politiker, og satt i kommunestyret i Ås under den forrige perioden. Hun er opptatt av at innvandrere skal bli bedre inkludert i samfunnet.
– Jeg håper det blir slik at vi ikke betegner innbyggere med annen etnisk bakgrunn enn norsk som ”dem”, men at de blir betegnet som en av ”oss”, sier hun. Grazyna har tidligere sittet i kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM). Dessuten er hun nylig blitt valgt som leder i Ås internasjonale kvinnegruppe. Kvinnegruppen arbeider blant annet aktivt med å lette integreringen for minoriteter.
– Ås internasjonal kvinnegruppe arrangerer mange ulike arrangementer som kulturkafeer, matkurs og svømmekurs. Vi markerer også ulike internasjonale dager, som kvinnedagen og FN-dagen. Av og til har vi også internasjonal folkedans. Der blir det danset folkedanser fra blant annet Hellas, Balkan, Skottland og Israel. Jeg elsker å danse! Det er fantastisk gymnastikk. Dessuten er det sosialt, sier Grazyna begeistret, og det ser nesten ut som kroppen hennes kribler etter å ta noen dansesteg.
Nysgjerrig og engasjert
– Hvorfor engasjerer du deg i så mange ting?
– Jeg er nysgjerrig av meg. Og alt det jeg lærer bruker jeg der jeg kan. Dessuten er jeg opptatt av å hjelpe til, slik at det blir litt lettere for de som har det vanskelig. Det gjelder spesielt barn og ungdom, sier hun, før hun fortsetter:
– Jeg mener at alle har gode talenter, og synes det er viktig å legge til rette for folk, slik at de kan blomstre på det nivået de er på. På den måten kan vi gjøre hverandre gode. Det er viktig å gi folk muligheter, sier hun oppriktig engasjert.
Grazyna tar en rask titt på klokka, og ser at tiden har løpt fra oss. Hun tar en siste slurk av kaffekoppen, og pakker raskt sammen. Så piler hun av sted, nesten dansende, mens den røde kåpa flagrer rundt henne i vårsola.
Fakta
Navn: Grazyna Englund
Alder: 55 år
Stilling: HMS-koordinator i NIVA
Utdanning: Dobbel master i sivilingeniørfaget, jobber med en tredje mastergrad.
Verv: Leder i Ås kvinnegruppe Tidligere medlem av Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM) og kommunestyrerepresentant for Ap.
