En snakker ofte om biologisk mangfold. For eksempel: Det er viktig å bevare det biologiske mangfoldet i naturen. Da mener en at det er viktig å bevare de forskjellige dyrearter som finnes i naturen. Mangfold kan da sies å være: ”Mye forskjellig som eksisterer samtidig eller parallelt”. Alt kan være mangfoldig.
Hva handler så mangfoldsåret om? Slik jeg har forstått det skal vi i år dyrke det kulturelle mangfoldet i Norge. Noe konkret som har skjedd i forbindelse med mangfoldsåret har jeg ikke fått med meg.
Vel, bortsett fra åpningen i Stavanger som ikke ble den store folkefesten en hadde tenkt det som. Men men, det er fortsatt mye igjen av året, og jeg regner med, eller forventer at det vil være en god aktivitet ut året.
Nå har det seg slik at Norge alltid har vært kulturelt mangfoldig. Norsk kultur er ikke så homogen som en innimellom tror. Selv om det har blitt påpekt mange ganger av mange mennesker, ser jeg et behov for å minne oss selv om dette med jevne mellomrom.
Jeg har i den senere tid blitt veldig interessert i litteratur. Og innen litteraturen ser jeg et potensial for større mangfold. Den litteraturen som får mye oppmerksomhet, eller i det hele tatt blir oversatt til norsk, er stort sett fra Vest-Europa eller USA.
Hvis det er noe fra andre verdensdeler, er det som regel typiske bestselgere som forlagene kan tjene mye penger på. Det er ikke dermed sagt at det er dårlig litteratur, men det er en promille, eller enda mindre, av det som produseres i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Mitt ønske for mangfoldsåret er at mer litteratur fra Latin-Amerika, Asia og Afrika blir oversatt til norsk. Og når det er gjort må det også promoteres og profileres av forlagene.
Litteratur innbefatter også drama og teater. I vår blir ”Elektra” av Petter Rosenlund, etter Sofokles, satt opp i Oslo. Sofokles skrev sin tragedie i år 409 før Kristus. Rosenlunds stykke har flyttet seg fra gamle Hellas til vår tid, og en pakistansk-norsk setting. Jeg skal ikke felle noen dom før jeg har sett den.
Det eneste jeg vil si foreløpig er at å sette opp en ”gresk tragedie” ikke bidrar til å øke det litterære eller kulturelle mangfoldet. Hvorfor blir for eksempel ikke ”Heer-Ranjha” fra India/Pakistan satt opp? Eller hva med ”Indrasabha” av Agha Hasan Amanat Ali fra 1855? Da kunne vi snakket om kulturelt mangfold.
