- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Siden høsten 2007 har et økende antall studenter ved Humanistisk Fakultet (HF) uttrykt bekymring for det som de anså som en nedtrapping av Afrikastudiene. Et debattinnlegg kalt «Vi kan da ikke legge ned Afrika!» ble publisert i avisen Universitas 10. oktober i fjor. Her argumenterte man for fagets samfunnsrelevans og kritiserte de eventuelle nedskjæringer. Studiet Afrika sør for Sahara er en av fire studieretninger under programmet asiatiske og afrikanske studier, som per i dag ledes av en professor, med hovedfokus på det portugisisktalende og det frankofone (franske) Afrika.
HF-fakultetets prosess med faglige prioriteringer for 2007-2011 åpner for å erstatte dette professoratet med en stilling innen religion og/eller kultur, noe som altså har falt flere tungt for brystet.
Faglig svekkelse
Ingse Skattum, som er professor i Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS), vil være veldig forsiktig med å uttale seg når Utrop vil at hun skal kommentere for sitt syn på saken.
– Sist jeg var i kontakt med mediene fikk jeg veldig negativ respons fra flere ved universitetet, og har til og med opplevd at enkelte personer ikke vil snakke med meg. For oss er dette en ganske følsom sak, innrømmer hun.
Allerede høsten 2006 skrev hun i et høringsnotat ved IKOS ”at det ville være uforståelig å legge ned områdestudiet av Afrika, som tross alt omfatter 47 stater sør for Sahara, og som det er stor interesse for blant studentene”.
Hun mener studiet vil bli svekket hvis man går videre og implementerer de foreslåtte endringene:
– Jeg forundres over den svake interessen som finnes for Afrika sør for Sahara ved Universitetet i Oslo. Jeg synes det er merkelig hvis UiO skulle beholde afrikanske studier kun som et enmannsfag.
Er nødt til å rasjonalisere
Trine Syvertsen, som er dekan ved HF og professor ved institutt for medier og kommunikasjon, sier til Utrop at styreorganene ved UiO fortsatt er i en vurderingsfase og at ingenting foreløpig er bestemt. Samtidig hevder hun at universitetet ikke kan ekspandere i tiden fremover og dessuten er nødt til å spesialsatse på de områdene hvor man har best kompetanse.
– Humanistisk fakultet er i år bevilget en halv milliard kroner fra myndighetene, noe som betyr at vi i to år på rad har hatt kutt i grunnbevilgningene. Vi er nå nødt til å se på bredden, og se hvor vi ligger best an, sier hun.
Blant de områdene fakultetet har bred kompetanse på er Europa, Midtøsten/Nord-Afrika og Asia.
– Vi er også gode på Afrika sør for Sahara, men vil som sagt satse på andre verdensdeler hvor vi har størst og best kompetansemiljø.
Skjønner usikkerheten
Mange av språkfagene på HF-fakultetet er små med bare en eller svært få ansatte. Syvertsen sier man skal fortsatt satse på å være et breddefakultet.
– Vi kan ikke utifra dagens situasjon dekke hele verden like godt, selv om formålet idéelt sett er er å ha bredest mulig kompetanse på mange språk og verdensdeler.
Fremover skal de sterke miljøene som fakultetene har pekt ut diskuteres på universitetsnivå. Man må også vurdere ressursene løpende. Her gjenstår mange beslutninger i årene fremover. Syvertsen uttrykker forståelse for at det kan skape usikkerhet hos mange.
– Folk vil jo med en gang vite hva som skal skje når det gjelder stilling og fag.
