- Ømhet, kjærlighet og vold - 23.06.2015
- Rapport utelot innvandrere - 06.04.2015
- Hvem eier Munch? - 30.10.2008
Miljeteig poengterer at det er viktig at flest mulig hivpositive asylsøkere og innvandrere deltar, slik at vi får vite hvordan disse gruppene lever. Denne kunnskapen vil sette både HivNorge og norske myndigheter i stand til å gjøre noe med deres situasjon, mener han.
Det ble gjennomført en tilsvarende levekårsundersøkelse i 2001. Resultatene fra den forrige undersøkelsen har vært mye etterspurt, men de trenger å oppdateres. Derfor har HivNorge sammen med Forskningsstiftelsen Fafo tatt initiativ til å få gjennomført en ny levekårsundersøkelse blant hivpositive som lever i Norge.
Samarbeid
– Resultatene i en slik undersøkelse vil på mange måter kunne legge grunnlaget for vår og myndighetenes strategi for hvordan arbeide med hiv og de som rammes av hiv i årene fremover, sier Miljeteig videre. Dette innser også norske helsemyndigheter, som har sagt ja til å finansiere arbeidet med rapporten.
Miljeteig sier at HivNorge derfor vil bistå med sine kontakter slik at spørreskjemaet Fafo utarbeider vil kunne distribueres til flest mulig av de ca 3.000 som lever med hiv i Norge.
– Vi vil gjerne samarbeide med infeksjonsavdelinger over det ganske land i utdelingen av det anonyme spørreskjemaet til alle det gjelder.
Fram i lyset
– Jo flere som deltar, jo riktigere blir konklusjonene, og jo bedre blir politikkutarbeidelsen, fortsetter Miljeteig.
– HivNorge vil sterkt oppfordre alle som lever med hiv i Norge til å delta.
Samtlige grupper er viktige å få med, men det er et sterkt ønske at særlig hivpositive innvandrere kommer med i undersøkelsen. Denne gruppen var underrepresentert i forrige undersøkelse og må ut av usynligheten.
Arne Backer Grønningsæter skal lede arbeidet med den nye undersøkelsen sammen med kollegaene Bjørn Nuland og Roland Mandal. Grønningsæter er enig med Miljeteig:
– Hivpositive innvandrere møter spesielle problemer. Det er viktig å få kartlagt hvordan disse problemene arter seg, slik at det kan settes inn effektive tiltak som kommer både innvandrerne og samfunnet til gode.
Grønningsæter deltok også i arbeidet med den første levekårsundersøkelsen. Han sier at hivpositive nå lever like lenge som de uten hiv. Vi trenger derfor mer kunnskap om hiv som en kronisk sykdom, hivpositives planlegging av livet må sees i et mer helhetlig helseperspektiv. Han legger til at den forrige levekårsundersøkelsen også fikk konsekvenser også for det arbeidet HivNorge utfører som interesseorganisasjon for hivpositive.
• Rapporten utløste direkte midler til informasjonsarbeid fra stortingets talerstol. Midlene ble bl.a. gitt til HivNorge som kjørte flere mer målrettede informasjonskampanjer to år på rad.
• Rapporten utløste også omdisponering av ressurser i HivNorge. Første ledige stilling ble besatt av en jurist. Rettighetsheftet ”Hiv og Juss” ble revidert og deles ut gratis til alle hivpositive og pårørende, samt en del gratiseksemplarer til sentrale rådgivende instanser.
• HivNorge har utviklet samarbeid med flere asylmottak. Med rapporten i hånden har HivNorge sammen med NOAS lykkes i å sette tema på dagsorden i departementet.
Langsiktige og helhetlige perspektiver
– Det blir viktig å finne ut hvordan man kan tenke mest mulig langsiktig: Hvordan kan man legge forholdene til rette slik at kroppen tåler medisinen best mulig? Og hvordan skal helsevesenet organiseres for å kunne ta seg av en stadig voksende gruppe? Hvordan skal for eksempel eldreomsorgen og fastlegene forberedes på å takle hivpositive pasienter?
Forskningslederen slår fast at dette er bare noen av aspektene ved undersøkelsen som omfatter både sosiale og helsemessige forhold, men han understreker også at det viktig at flest mulig deltar slik at funnene kan bidra til å utvikle en best mulig politikk for å bedre hivpositives livssituasjon og levekår.
Informasjon og dokumentasjon
– Det er i hivpositives egen interesse at de deltar i undersøkelsen, poengterer Grønningsæter, ikke minst gjelder dette for asylsøkere og innvandrere.
På grunnlag av den forrige rapporten foreslo blant annet forskerne at hivpositive asylsøkeres hiv-status skulle tas med i betraktningen som et positivt argument når deres asylsøknader ble behandlet. Forskerne slo den gangen også fast at asylsøkere trenger bedre informasjon om medisiner, behandling, rettigheter og psykologiske forhold.
– Det vil legge et økt press på myndighetene og sette HivNorge bedre i stand til å gjøre noe med situasjonen for asylsøkere og innvandrere, om vi nok en gang dokumenterer at det forholder seg slik, hevder Grønningsæter.
