- Slipp de lengeventende asylbarna inn i varmen! - 09.11.2012
- Haster med å ta til fornuften! - 05.05.2012
- Debatt: Hijab – en del av det flerkulturelle Norge? - 18.02.2009
Mange tenker at innvandrere hovedsaklig er flyktninger og asylsøkere fra ikke-vestlige land. Fakta viser noe ganske annet. Den sist tilgjengelige årsrapport ”Tall og fakta” fra UDI om dette viser at det i 2006 ble gitt 81.800 oppholdstillatelser med ulike begrunnelser.
Tillatelsene fordelte seg slik:
• 54 400 oppholdstillatelser ble gitt fordi søker skulle arbeide i Norge.
• 14 000 oppholdstillatelser ble gitt fordi søker skulle stifte familie i Norge eller gjenforenes med et familiemedlem.
• 10 200 oppholdstillatelser ble gitt fordi søker skulle skaffe seg en utdanning.
• 2 200 oppholdstillatelser ble gitt etter søknad om asyl.
• 1 000 oppholdstillatelser ble gitt til overføringsflyktninger fra FN-leire.
Av de 14 000 såkalt familiegjenforeninger, var det bare 2800 personer som ble gjenforent med en som selv fikk opphold av fluktgrunner. Resten er gjenforeninger til allerede bosatte arbeidere fra EØS-land og til ekteskap inngått med norske borgere. Bergens Tidende har viet stor plass til temaet innvandring i sine spalter. Det er en viktig og nødvendig debatt som reises både av Abdelmajid Jerad i Aps bystyregruppe i BT 19.februar, av Medar Kalisa som selv er overføringsflyktning fra Rwanda i BT 20.februar og av BT på lederplass 21.februar.
Abdelmajid Jerad er svært misfornøyd med sitt eget partis innvandringspolitikk. ”Politikken som føres er meget hard og til tider umoralsk”, sier Abdelmajid til BT. Det er bra at denne debatten reises. Det er for eksempel vanskelig å forstå at den rwandiske moren med 2 barn og 3,5 års botid i Kaupanger uten varsel blir sendt ut av landet.
Hva med å bruke Barnekonvensjonen som skal gi barn en oppvekst til deres eget beste? Selv om det er Utlendingsnemnda som gjør vedtakene i enkeltsaker, er det politikerne i vår styrende regjering som er ansvarlig for at regelverket følges. For utenforstående virker blant annet denne saken rå, umenneskelig og slett ikke til barnas beste. Der er vi enige.
Verre blir det å forstå forslaget om folkeavstemning om innvandring som lanseres av Medar Kalisa. Hva skal vi egentlig stemme over? Vi er heldigvis bundet av internasjonale avtaler som gir ethvert menneske rett til å søke om beskyttelse i vårt land.
Vi er bundet av avtaler gjennom FN som forplikter oss til å ta imot et visst antall overføringsflyktninger hvert år. Regjeringen bestemmer hvert år hvor stor kvoten skal være. I Soria-Moria erklæringen vedtok de tre partiene at kvoten igjen skal økes til det den var noen år tilbake. For 2008 er kvoten likevel bare satt til 1200 flyktninger.
Vi er videre bundet av vår avtale gjennom EØS-samarbeidet, der alle borgere i EU-land fritt kan arbeide i Norge. Skal vi stemme over vårt medlemskap i EØS eller i FN?
Medar Kalisa har en viktig hensikt med sitt utspill – slik jeg ser det. Han vil skape debatt. I denne debatten er det nødvendig å holde begrepene fra hverandre.La oss få en debatt om temaet innvandring. La oss få en debatt om etikk og moral i innvandringsdebatten.
Mitt mål vil være at alle skal føle seg velkommen i Norge og bli behandlet med respekt – om det er en høyt utdannet ekspert, en flyktning uten formell utdanning, en håndverker fra Europa eller en politisk flyktning fra et ikke-vestlig land. Skal dette målet nås må politikerne tenke langsiktig. Mange EØS-borgere henter i dag sine ektefeller og barn til Norge. Hva skjer med dem hvis arbeidsmarkedet blir strammere? NHO har kritisert regjeringens politikk for arbeidsinnvandring. De ønsker en svingdørsløsning som betyr at de sendes ut den dagen vi ikke har bruk for dem lenger. Hvor er moralen?
La Mangfoldsåret 2008 bli starten på en god debatt der innvandrere, etterkommere, flyktninger og etniske nordmenn sammen med politikerne kan videreutvikle et flerkulturelt samfunn basert på medmenneskelighet, toleranse og respekt for hverandres tro og meninger.
