- Flink til å bruke fastlegen - 09.02.2009
- Innvandrere oftere til legevakten - 27.01.2009
- Rørt over støtten - 10.12.2008
Fortell litt om din bakgrunn.
Jeg kommer fra Kenya, og har nå bodd i Norge i 16 år. Jeg er gift, og har to døtre. Den eldste studerer på Blindern og den yngste er skuespillerlærling på Nordic Black Theater. I Kenya studerte jeg jus, jobbet som advokat og var politisk aktiv. Jeg prøvde å lære folk om demokrati. Dette var ikke trygt på 80-tallet grunnet det regimet vi levde under; et diktatur ledet av Daniel Arap Moi.
Hvordan var ditt første møte med Norge?
Den første utfordring jeg møtte var hvor skulle jeg begynne. Dette er noe jeg merker de fleste som kommer til Norge som voksne sliter med, fordi de har hatt et liv før ankomsten her. Den andre utfordringen jeg opplevde var språket. Dette hindret meg fra å fortsette videre på universitetet fordi jeg ikke var flink nok i norsk, og dessuten hadde jeg et problem: jeg ønsket å fortsette med jus på masternivå, men kunne ikke, fordi systemet her var bygd på en helt annen måte enn det jeg var vant til. Det fantes rett og slett ikke et jusprogram på masternivå, med mindre man hadde begynt helt fra begynnelsen. Etter hvert fant jeg veien ut av det hele med hjelp av nå avdøde professor Torkel Opsahl, styreleder ved og ildsjel bak Norsk Senter for Menneskerettigheter, som lagde et pensum på engelsk til meg.
Er det sant at du er den første med afrikansk bakgrunn som fikk doktorgrad i jus i Norge?
Ja. Det var det dekanen sa da han presenterte diplomet
for meg. Doktorgraden tok jeg i Norge etter å ha studert og fått master
i teknologi og jus i Namur i Belgia. Fokus i avhandlingen min var
på Schengen og grensekontroll innen Europa.
Hva jobber du med i dag?
I dag er jeg forsker ved Norsk Senter for Menneskerettigheter ved juridisk fakultet ved Universitet i Oslo. Hovedforskningsområder er menneskerettigheter i Afrika, særlig Øst-Afrika og overganger til demokrati, fredsavtaler og internasjonal terrorisme i Øst-Afrika.
Hvilke typiske norske verdier har du «adoptert»?
Jeg står dessverre ikke på ski, men matpakken har jeg lært å ha med på jobb. Dette må vel alle lære seg etterhvert. Dessuten har jeg lært og forstått at samtaler om været kan bryte isen. Alle har noe å si om været uansett. I lang tid har jeg drømt å lære meg å stå på skøyter, men vet ikke om jeg hadde klart det. Jeg liker skøyter fordi det krever balanse, og dessuten ser det ut som man beveger seg fritt. Som en sommerfugl. Det er rett og slett vakkert.
Hvilke kurs tror du Kenya tar nå?
Det største problemet med afrikanske ledere er at de ikke tenker på helheten og alltid skal fremme seg selv og sine interesser, framfor sitt folk. De fleste snakker om demokrati, men veldig få praktiserer det. Alle kenyanere håper på en bedre framtid og at konflikter og konkurranse mellom klanene blir erstattet av et samarbeid som gagner landet og folket.
Hvilke råd kan du gi til kommende generasjon?
Utdanning er alfa og omega og nøkkelen til å forstå samfunnet du lever i. Det finnes mange hindringer underveis, men ikke konsentrer deg om disse. Se heller på dine mål, og bli det du vil bli. Og husk å bygge på det du har fra før, for da er det lettere å sette seg oppnåelige mål.
