- Tatere og nordmenn to adskilte grupper? - 17.04.2008
- Barnas egen festival - 15.11.2007
- Oslo World Music Festival i bilder - 15.11.2007
På snakkeprogrammet Grosvold på NRK 1 den 11. april fikk vi et interessant innblikk i konflikten mellom to norske sigøynerfamilier. I beste sendetid redegjorde Alex ”Dolla” Karoli, Karolislektens overhode, og Jan Jansen, bror til Jansenfamiliens overhode, Erik Jansen, for stridighetene. De tegnet et bilde av en gruppe mennesker som deltar i det norske samfunnet, men som sliter med enkelte ”kriminelle”, som de selv kalte dem. Påfallende nok ble vi vitne til at den erfarne programlederen Anne Grosvold uten å nøle brukte ordene ”nordmenn” og ”sigøynere” som gjensidig utelukkende begreper. Hun ville vite om de to gjestene kunne forstå at nordmenn, etter voldsbruken mediene har rapportert om, nå ser på sigøynerne som en gruppe som står utenfor samfunnet.
All ære til Anne Grosvold og hennes kolleger for å ha invitert Karoli og Jansen til programmet. Men forestillingen hun – etter all sannsynlighet uforvarende – videreformidlet i intervjuet med de to, om at ”nordmann” er en klart definerbar størrelse, er etter min mening foreldet. Den forståelsen av ordet nordmann som gradvis vokste fram etter at vår unge nasjon begynte sitt nasjonsbyggingsprosjekt på attenhundretallet, er ikke lenger brukbar for dagens Norge. Debatten som ble utløst etter at Svein Nestor i språkrådet for to år siden skrev i et brev til Ny Tid at en pakistaner som bosetter seg i Norge aldri kan betegnes som nordmann, gjorde dette klart en gang for alle.
”Taterne”, som de har blitt kalt i Skandinavia, fordi man en gang trodde dette reisende folket med røtter i India stammet fra tartarene, har bodd og vandret omkring i vårt langstrakte land i nesten 500 år. De nyligst innvandrede gruppene kaller seg gjerne sigøynere, eller Romfolket, mens de skandinaviske slektene av reisende, som har utviklet sitt eget språk og sin egen kultur forskjellig fra sigøynere som ikke har vært så lenge i nordlige strøk, gjerne kaller seg tatere. Men også navn som ”roma”, ”romani”, ”reisende” og ”vandrende” blir brukt.
Helt siden steinalderen har det som i dag er norsk territorium vært delt mellom finsktalende og germanske stammer, i tillegg til nasjonale minoriteter som de reisende. Nyere historieforskning antyder at Snøfrid, en av favorittkonene til den legendariske kong Harald Hårfagre, var same, og altså fra et finskugrisk folk. Hårfagre, som levde fra midten av 800-tallet til midten av 900-tallet, regnes som opphavet til den norske kongeslekten, som dermed kan ha hatt mye samisk blod i seg. Selv det mest rotnorske kan altså vise seg å være mer multietnisk enn man ofte tenker på.
Leder i Taternes Landsforening, Holger Gustavsen, sier selv at han gjerne kaller seg norsk. Vi bør nå kvitte oss med gammel gruppetenkning og fokusere på hva den flerkulturelle fremtiden i Norge skal inneholde. Et første steg er å gjøre ”nordmann” til et romslig og inkluderende ord. Regjeringen tok sitt første skritt i 1998, da den kom med en offisiell unnskyldning til de reisende for den urett de har vært utsatt for her til lands. For undertrykking i form av overgrep, assimilasjonsforsøk og til og med tvangssterilisering har dessverre vært gjennomgangstema i deres lange historie her til lands.
Arbeidet med å rette opp fortidens forsømmelser bør nå forsette med enda større driv, etter at både NRK og pensjonert politimester Finn Abrahamsen har bidratt til at en gammel strid mellom familiene Karoli og Jansen nå forhåpentligvis kan legges død for godt. Dermed kan noe av grunnlaget være lagt for at det kan skapes et mer positivt bilde av både sigøynere og tatere i Norge, og at mulighetene for folk av taterslekt bedres.
