- Grunnen til at de farger skjegget rødt - 29.10.2014
- Musikk mot ensomhet - 16.09.2013
- Karriere på skinner - 17.03.2013
I Canada har man lykkes med en motsatt politikk av den som føres i Norge. Der har økte rettigheter skapt større tilknytning og bedre integrering. Det mener leder Kari Helene Partapuoli i Antirasistisk Senter.
– Innvandring og mangfold er kjerneverdier i det kanadiske systemet. Ifølge kanadiske politikere har det gitt vekst, fremgang og kulturelt mangfold, sier Partapuoli, som foreslår nye regler for norsk statsborgerskap.
– Gi folk statsborgerskap med en del plikter etter at de har bodd tre år i Norge, og folks følelse av å være en del av samfunnet øker, sier hun.
Ikke revidert
Antirasistisk Senter er i det store og hele skuffet over loven og mener den ikke tar høyde for de utfordringer Norge står overfor.
– Hvis Norge ønsker å bli et mangfoldig samfunn som tiltrekker seg kvalifisert arbeidskraft og som lykkes med integreringspolitikken og praktiserer en human og rettferdig asylpolitikk, måtte den nåværende utlendingsloven ha blitt kraftig revidert, sier Partapuoli.
Forenkler ikke
Hun mener Norge hadde en unik sjanse til å forenkle byråkratiet og regelverket på utlendingsfeltet, samt å bruke loven som et verktøy i en forbedret integreringspolitikk. I stedet ble det ifølge Partapuoli en lov til forveksling lik den gamle, men med enkelte innstramminger.
– Loven fortsetter etter filosofien om at et stramt regelverk og en hard behandling av innvandrere fører til økt integrering.
Grønt lys
– Dette er grønt lys for en rekke tiltak for papirløse vi ikke har i dag, sier generalsekretær Trygve Nordby i Røde Kors.
Han synes det er svært gledelig at stortingsflertallet åpner for at frivillige organisasjoner som Røde Kors kan gi humanitær hjelp til ulovlige innvandrere, uten å risikere og bli straffet for det.
Røde Kors har tidligere bedt om betingelsesløs tilgang til migranter i den hensikt å yte humanitær assistanse uavhengig av migrantens status, og uten at organisasjonen eller dens frivillige skulle bli kriminalisert eller straffet for sine handlinger.
– Dette føler vi at Stortinget nå har etterkommet, og det mener vi både er en seier for humaniteten og for tusenvis av papirløse som oppholder seg i Norge og som trenger hjelp, sier Nordby.
Også Flyktningenettverket har krevd at humanitær hjelp til papirløse innvandrere må avkriminaliseres.
Økt inntekt
I den nye Utlendingsloven økes underholdskravet for familiegjenforening fra 184 400 til 199 200, og det blir stilt krav om tilsvarende inntekt året før tillatelse gis.
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (Seif) er svært kritisk til innstrammingen.
– Vi mener underholdskravet bør fjernes fordi vi er motstander av at det innføres klasseskiller som følge av inntekt, sier Jon Ola Martinsen i Seif.
Begge deler
NOAS er både fornøyd og misfornøyd med den nye loven.
– Det er et stort fremskritt at kriterier for asyl og beskyttelse blir nedfelt i lovverket. Det er viktig for rettsikkerheten for asylsøkere. Vi beklager imidlertid at det ikke legges opp til ordninger for å regularisere oppholdet for ureturnerbare asylsøkere, sier generalsekretær Morten Tjessem.
Her er den nye loven
I forrige uke ble en ny norsk utlendingslov vedtatt i Odelstinget. Utrop presenterer de viktigste endringene.
Av Victoria Uwonkunda
Formelt sett er ikke en lov vedtatt i Norge før den er blitt drøftet og vedtatt i Lagtinget. Professor i statsvitenskap ved Universitet i Oslo (UiO), Trond Nordby forklarer og utdyper hvordan bestemmelse av en ny lov fungerer.
–Er en ny lov vedtatt fra Odelstingets side selv om den ikke har vært innom Lagtinget?
–Loven er ikke formelt vedtatt før den har vært gjennom Lagtinget. Men det er meget sjelden at Lagtinget ikke slutter seg til beslutninger fra Odelstinget. Sånn sett kan man si at den nye loven er nå vedtatt, sier Nordby.
14. desember 2001 ble ved kongelig resolusjon oppnevnt et utvalg til en ny utlendingslov. Utvalget fikk i oppdrag å utrede forslag til en ny utlendingslov og de la fram sin utredning 2004:20 Ny utlendingslov, 19. oktober 2004. Lovforslagene ble vedtatt av Stortinget og trådte i kraft 1. februar 2006.
På grunn av store endringer i antall og sammensetning av innvandrerbefolkningen er det nå nødvendig med en ny utlendingslov.
Nye retningslinjer
I den nye utlendingsloven er det blitt lagt fram en del endringer og forslag. Blant annet skal barnas behov og rettigheter styrkes og synliggjøres i større grad. Her gjenspeiles FNs barnekonvensjon i norsk lov. Regjeringen har gjennom Soria Moria erklæringen sagt at den vil arbeide for bedre samsvar mellom FNs barnekonvensjon og utlendingsforvaltningen.
Kvinner
Andre særtrekk ved den nye loven gjelder hvilke rettigheter og beskyttelse kvinner skal ha. Det har nå blitt slik fordi i mange av dagens konflikter er kvinner særlig utsatt for overgrep og trusler mot liv og helse. Helsemessig møter kvinner trusler i sin hverdag med blant annet tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og overgrep i form av seksualisert vold.
Opphold
I loven åpnes det for at opphold kan gis til enkelte mennesker som ikke har krav på beskyttelse etter internasjonale konvensjoner.
…”det vil bli gitt opphold dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn eller at søkeren har en særlig tilknytning til riket”. For å ivareta disse sakene blir det i den nye loven gitt en vid skjønnbestemmelse som gir en veiledning om hvilke hensyn og vurderinger som er aktuelle.
I den nye utlendingsloven blir flyktningbeskyttelsen utvidet til å gjelde alle som får opphold på grunn av Norges internasjonale forpliktelser. Flyktningstatus skal gis til flere som får opphold på humanitært grunnlag.
Tvangsekteskap
Som et tiltak for å motvirke tvangsekteskap blir det etter den nye loven vedtatt en ny hovedregel om krav til underhold og bolig. Når et par søker familiegjenforening skal den som har opphold i Norge som hovedregel være selvforsørget. Tankegangen er at det slik blir lettere å motstå press fra familien om tvangsekteskap. Dagens underholdskrav økes fra 184 400 (lønnstrinn 1) til 199 200 (lønnstrinn 2). Det blir også krav om tilsvarende inntekt året før tillatelse skal gis.
Unntak skal gjelde for familiemedlemmer til flyktninger når familielivet var stiftet før flyktningen kom til Norge. Et annet unntak blir for personer som er mottakere av varige trygdeytelser.
Fakta
I følge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) finnes det 415000 mennesker med innvandrerbakgrunn i Norge.
Av Oslos befolkning på 548 600 har 20% innvandrerbakgrunn
Den nye utlendingsloven blir vedtatt i Lagtinget 29.04.2008
I den nye utlendingsloven står det at:
Barnas rettigheter styrkes og synliggjøres
Loven blir skjerpet for å forhindre proformaekteskap
Underholdskravet økes fra 184400 til 199200 per år
Flyktningstatus til flere av dem som får opphold på humanitært grunnlag
Mennesker som er utsatt for kjønnsrelatert forfølgelse skal få et bedre vern.
Den nye loven trer i kraft 01.01.2010
Kilde: SSB og Stortinget
– Pleier forholdet til velgerne
– Får vi det som vi vil, vil antallet flyktninger som kommer til Norge kunne reduseres til under 100 i året, sier Per-Willy Amundsen. Anders Todal Jenssen, professor ved NTNU, er ikke overrasket over utspillet. – På denne måten minner de velgerne sine om hvor de står i innvandringspolitikken, sier Todal.
Av Thu Strande
Innvandringspolitisk talsmann, Per-Willy Amundsen gikk ut i VG dagen før Odelstingets behandling av forslaget til ny utlendingslov. Der fortalte han om Frps forslag til ny utlendingslov.
Amundsen sier til avisen at formålet med utlendingsloven er å begrense innvandringen.
Ytterligere skjerping
Anders Todal Jenssen er professor på institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU. Han tror Amundsens utspill ikke er timet.
– Frp har kontinuerlig vært engasjert i innvandringsspørsmål, helt siden 1987. Det de sier nå er ytterligere skjerping til tidligere.
Todal er usikker på om Frp vil få noe særlig gevinst etter utspillene.
– Jeg tror det heller handler om å minne velgerne som kom til dem for flere år siden om hvor Frp står i innvandringspolitikken. På den måten pleier de forholdet til velgerne.
Ikke like viktig
Jenssen hevder også at velgerne ikke lenger er like opptatt av innvandringspolitikken, som de var tidligere.
– Det finnes indikasjoner fra siste valgundersøkelse på at innvandring ikke er et like viktig tema lenger. De ideologiske dimensjonene dominerte i 1989, 1993, 1997 og 2001. I 2005 var ikke innvandrere et like viktig tema.
Jenssen tror debatten om innvandrere har brent litt ut, og tror noe av grunnen er arbeidsmarkedet.
– Det har kommet frem at Norge trenger innvandrere for å løse ulike utfordringer. De økonomiske fordelene har kommet mye tydeligere frem, sier Jenssen.
Skeptiske velgere
Ifølge professoren er det vanskelig å si hvor store Frp kan bli.
– Jeg skrev på 90-tallet at Frp kunne nå 30 %, men da må de være dyktige og ekstremt heldige. De fleste partiene har velgere som er mer innvandrerskeptiske enn partiene de stemmer på, unntatt Frp, og kan stå i fare for å miste velgere til Frp. Ap, og spesielt Høyre, kan kanskje føle at de kan miste velgere til Frp på grunn av innvandringspolitikken, og kvier seg for å ta opp hansken.
– Hvordan vet man at velgerne ofte er mer innvandrerskeptiske enn partiene?
– Vi har bedt velgerne om å plassere både seg selv og partiet de stemmer på etter hvor de står i innvandringspolitikken. Da kommer det frem at velgerne er mer innvandrerskeptiske enn partiene.
Markedsføring
Valgforsker Bernt Aardal er ikke overrasket over innspillene som kommer fra Per-Willy Amundsen.
– Dette er ikke noe nytt, men det er litt spesielt at Frp tar dette opp nå. Partiet går ganske langt i restriktiv retning, samtidig som de vet at dette kan skape problemer for samarbeidet med de andre borgerlige partiene. Det er interessant at Frp nå konkretiserer planene og markedsfører dem, sier Aardal til Utrop.
Fjernere fra makta
Aardal vet ikke om Frp kommer til tjene noe særlig på utspillene om innvandrere.
– De som er innvandrerskeptiske slutter i stor grad opp om partiet. Mange av velgerne er allerede der. Utspillet kan kanskje gi dem flere stemmer, men samtidig kan det føre til at de er fjernere fra regjeringsmakt, sier Aardal.
