- Flink til å bruke fastlegen - 09.02.2009
- Innvandrere oftere til legevakten - 27.01.2009
- Rørt over støtten - 10.12.2008
Aftenposten hadde nylig en artikkel om de oppsiktsvekkende resultater som kom fram etter en spørreundersøkelse SKUP bestilte for å kartlegge om det fantes rasisme blant norske journalister. I undersøkelsen ble 1 163 journalister spurt og da kom det fram at 1 av 4 journalister har rasistiske holdninger.
Hva sa du? Hvorfor hører jeg folk som hvisker og virker sjokkerte over funnene? Jo, fordi vi lever i et samfunn som snakker så varmt om at vi må inkludere alle i det gode fellesskap, og det hører vi gjerne gjennom mediene. Men vi vet jo hva som egentlig skjer. Og da snakker jeg om mennesker på den andre siden. Mennesker som gang etter gang blir diskriminert.
Selv om et samfunn har de beste intensjoner, og bruker så mye tid og ressurser på å snakke om tiltak, blir det ikke inkluderende av rene ord. I en ideell verden, kanskje, men ikke i den virkelige. Fremdeles gjør Norge svært lite for faktisk å få til endringer.
At det finnes rasistiske holdninger blant journalister finner jeg ikke overraskende i seg selv. Heller ikke synes jeg det er noe vi skal bruke tid på å diskutere. Det har alltid vært sånn. Alle har hele tiden vært klare over det, men uten å si noen ting. Det jeg mener vi skal bruke tid på, er hvordan det kan aktivt rekrutteres mer til denne typen yrker, som vanligvis er homogene. I mange norske redaksjoner er det jo så godt som ingen med minoritetsbakgrunn. Så hvordan kan folk forvente seg at redaksjonene skal være fri for slike tanker? Mediafolk er vanlige mennesker som er tiltrukket av sine egne, og her er det lite, om ikke null, samhandling med mennesker med en annen bakgrunn enn den de selv har.
Da er det kanskje på tide å slippe oss inn? Vi finnes jo. Det er ikke sånn at man trenger å grave langt og dypt for å finne flinke journalister med innvandrerbakgrunn! Mange tar initiativ og tar kontakt med disse redaksjonene, men forgjeves. Nesten alle blir oversett under utvelgingsprosessen, og kalles ikke en gang inn til intervju. Hva kan være grunnen? Hvorfor er dette yrket så stigmatiserende og liker å sette alle i bås? Hvis det er noe media-Norge liker å gjøre, så er det å snakke om oss og våre sosiale problemer. Vi trenger ikke noen til å snakke om og for oss. Snakk heller med oss, for vi har en stemme. Det er jammen på tide å la oss stå for våre egne tanker. Slipp oss til og se hvilket fyrverkeri som er i vente for mediabedrifter over hele Norge.
Vi bør si ja til et fargerikt fellesskap hvor alle står på like fot. Et samfunn hvor ingen trenger å lage slike undersøkelser for å finne ut slike banaliteter om en yrkesgruppe. For da kan vi endelig snakke høyt og tydelig om et inkluderende samfunn.
