Det siste først. Vil det ha noe å si om noen statsledere boikotter OL-åpningen? Jeg har mine tvil. Det er ikke statsledere som er midtpunktet under OL-åpninger. Kan du huske hvilke statsledere som var tilstede under åpningen av Lillehammer-OL?
Det handler om penger og makt. Det er politikk alt sammen. Kina skulle i utgangspunktet ikke ha fått arrangere OL i det hele tatt. Noen trodde at OL ville bedre forholdene i Kina. At landet skulle bli mer åpent. Det har ikke skjedd i noen særlig grad. Det har til og med kanskje blitt verre enn det var før. Det er kanskje flere som blir forfulgt og kneblet nå enn før Kina fikk OL.
Hva gjør vi med det? Jeg vil si, ikke så mye. En representant fra Utenriksdepartementet sa på radioen at de tar det opp med kinesiske myndigheter ved enhver passende anledning. DET vil si forhold som vi synes er vanskelige, det være seg menneskerettighetsbrudd osv. Men hva vil det egentlig si at de ”tar det opp”? Jeg hadde blitt en veldig dårlig diplomat. Jeg er ikke tålmodig nok. Og jeg kan ikke skjønne hvorfor vi alltid må uttale oss i forsiktige ordlag.
Men det har en grunn, selv om den ikke er noe særlig god. Kina er blant de raskest voksende økonomiene i verden og vi er avhengige av den. Vår økonomiske ”velferd” er avhengig av billige varer produsert billig i Kina. Og gode handelsforbindelser går hånd i hånd med gode politiske forbindelser. Jeg har mistanker om at handel og økonomi blir prioritert høyere enn menneskerettigheter av norske myndigheter i forholdet til Kina.
Kina bruker sine maktmidler til det ytterste. Vi er ”bare et lite land i verden” med kanskje det største maktmiddelet i verden i vår tid. Oljen. Men selv en regjering med sosialistisk venstreparti kan kaste etikk og moral ut vinduet når det står om å tjene penger.
Det handler om hvilket valg en tar. Vi kan velge å kun tenke på å tjene meste mulig penger, eller vi kan velge etikken, moralen og en plettfri samvittighet. Så, hva skal vi velge?
