- Kartlegger minoritetshelse - 29.05.2008
- Hjelp til jordskjelvsofre - 29.05.2008
- Norsk Innvandrerforum truet - 29.05.2008
Kafelokalet er halvfullt. Samtalene er lavmælte. Noen eldre menn med pakistansk bakgrunn sitter ved et bord for seg selv, mens de spiser middag. Noen etnisk norske kvinnelige beboere likedan.
Tre-fire menn snakker over en kopp kaffe. Folk kommer og går.
Mahin Lajevardi, opprinnelig fra Iran, har jobbet på kafeen ved senteret i 8 år.
– Hvorfor er det viktig med et flerkulturelt senter?
– Fordi eldre trenger kontakt med hverandre, for mange av dem har lite kontakt med familien. Det er også viktig at man får god og billig mat her. Hun sammenligner ofte brukerne med sine egne slektninger fra hjemlandet, og sier at de trenger masse kjærlighet.
– Mange av beboerne her går nesten ikke ut. De lever sitt sosiale liv innenfor byggets fire vegger, forteller hun, og fortsetter:
– Til jul har vi juletre, julebord og en nisse kommer og deler ut små gaver til brukerne av senteret. Vi synger også norske sanger. Ellers lager vi halalmat, slik at også muslimer kan spise her. Det går mye i fisk, gryter og kjøttkaker.
Noen ganger har vi livemusikk, amatørmusikanter fra for eksempel Pakistan opptrer gratis. Det skaper mye glede.
Mye av lite
Lise Ødegård som har vært teamleder på senteret i 6 år vektlegger at man gjør sitt ytterste for å få mest mulig ut av de ressursene man har.
– Jeg skulle helst sett at vi hadde et større budsjett, men vi prøver å prioritere det viktigste. Vi tar for eksempel blodtrykk på brukerne av senteret, og lærer innvandrerne om norsk kultur.
Mange innvandrere har også krigstraumer og trenger hjelp i den forbindelse.
Flere sider
Jeg snakket også med flere etnisk-norske brukere av senteret. Deriblant Ivar Klausen og Finnulf Finnsen.
– Mange etnisk norske brukere av senteret har selv flerkulturell erfaring, forteller Klausen.
– Flere av oss har bodd eller studert i utlandet, noen har vært diplomater, journalister, forretningsmenn eller sjøfolk. Enkelte har også ektefelle fra et annet land. Dette gjør at vi er mer åpne enn mange nordmenn og at vi lettere får kontakt med utlendinger.
– Jeg har selv bodd i blant annet Tyrkia og snakker i tillegg flytende spansk, sier Finnsen.
Lite blanding
Et problem er imidlertid at kafeen på dagtid er dominert av etnisk norske, mens pakistanere leier lokalene på kveldstid. De fleste eldre tyrkere går hovedsaklig på faste kafeer i nærområdet. Det samme gjelder somaliere. Så det blir litt lite flerkulturelt her.
– Ja, hvilket flerkulturelt senter er det du spør om? Her er det ikke flerkulturelt, sier en annen ved bordet.
– Det har jo vanskelig for å bli ordentlig flerkulturelt når muslimene ikke tillater konene sine å få være med: Det er jo stort sett kvinner som fører samtaler, sier Klausen.
– Nordmenn er uansett ikke lett å bli kjent med; De tar jo sjelden initiativ, sier Klausen.
Men det er jo med utlendinger som med nordmenn i utlandet; De holder seg helst for seg selv.
– Hvordan tror dere fremtiden på senteret blir?
– Svart, sier en mann som ønsker å være anonym. Med det mener jeg altså at nordmenn i større grad flytter ut fra området – og at fremmedfrykten øker.
Trivsel, tross alt
To av brukerne av senteret, som ønsker å være anonyme, kommer opprinnelig fra Polen og Marokko.
– Jeg snakker med alle, uansett bakgrunn, sier mannen fra Polen som har bodd i Norge i over 60 år. Det er dumt at det finnes sosiale skiller her basert på etnisk bakgrunn. Det burde også vært valgt representanter for ulike etniske grupper: For å kartlegge deres ønsker. Jeg tror at annen- og tredjegenerasjons innvandrere integreres bedre, og at inndelingen vi ser i dag basert på etnisk tilhørighet skyldes språket.
Den tidligere kokken med bakgrunn fra Marokko tar ikke skillene så tungt.
– Jeg synes det er hyggelig her. Jeg sitter like gjerne sammen med nordmenn som med marokkanere.
Høy motivasjon
I lokalene foregår det også norskundervisning. Undervisningen ledes av lærere fra Rosenhof voksenopplæring.
Teamleder Lise Ødegård forklarer:
– Mange eldre kan så dårlig norsk at de benytter sine barnebarn som tolk når de besøker postkontoret eller et offentlig kontor. Det så går så langt at enkelte skoleelever blir tvunget til å være så mye borte fra skolen at de ikke består eksamener.
En av elevene på kurset som ønsker å være anonym, kommer opprinnelig fra Pakistan. Han er 56 år, har universitetsutdannelse fra hjemlandet og har jobbet i Norge siden 1971, men kan lite norsk.
– Jeg har bare fått tilbud om 40 timers norskkurs tidligere. Jeg ønsker å snakke norsk som godt som mulig slik at jeg for eksempel kan lese en norsk avis. Jeg ønsker også å lære andre ting, bruk av data og Internett for eksempel.
