- Visst er det mulig å lære norsk! - 01.05.2008
- Sogn og Fjordane: Få deltok på seremoni for nye statsborgere - 01.05.2008
- Familie på fem bruker fem språk - 17.04.2008
Så spurte jeg henne at hvis jeg snakker bra norsk, hvem er det da som er mindre flink og snakker dårlig norsk? Hun svarte med én gang: ”Faren min. Han er nesten på din alder, og har vært i Norge i om lag 19 år, men kan ikke snakke og skrive norsk i hele tatt. Når han går til lege eller til butikker, er nød til å få hjelp et barn som tolk.”
Jeg er 56 år og kommer opprinnelig fra et land der folk snakker farsi (persisk). Jeg har vært i Norge i seks år. Jeg har journalistisk utdannelse og kompetanse fra hjemlandet mitt som journalist og redaktør. I dag jobber jeg ved kulturnett Sogn og Fjordane, der skriver jeg om kultur i fylket, både på norsk og persisk, mitt morsmål.
Da jeg kom til Norge traff jeg en del flyktninger som var lei av å lære norsk, og som ikke startet med integrering i det nye samfunnet. De hadde hver sine grunner til dette. Jeg ble mindre motivert av dem til å gå løs på slike oppgaver. Likevel begynte jeg med å lære norsk, og under norskopplæringen ble jeg kjent med mye norske vaner, kultur og tradisjoner. Etter hvert opplevde jeg at mange ting kan være mulig selv om de ser umulige ut, hvis man bare er målbevisst.
Det er ikke så lett å bli integrert i en ny kultur og et nytt språk. Norsk er helt ulikt persisk. Bokstavene er forskjellige, lydene enda mer forskjellige. Vi skriver fra høyre mot venstre, mens norsk skrives fra venstre mot høyre.
Alderen er også avgjørende i denne sammenhengen. Først fikk jeg god hjelp av norskopplæringssenter i bostedet mitt. Deretter ble jeg kjent med en norsk journalistikk gjennom et AMO- kurs som Aetat kjøpte til meg ved den lokale avisen Firda. Tidskritet mitt, Rozgar, et tospråklig tidsskrift, på norsk og persisk, som kommer på trykk en gang i måneden, hadde en avgjørende rolle for norskopplæringen min.
Det er rett å si at det finnes både gode og mindre gode folk overalt. Det gjelder også Norge. Men heldigvis fikk jeg gode venner og medarbeidere i Førde, i den perioden som jeg har jeg bodd her. Jeg fikk hjelp av en del venner som driver med avis og media, når det ble nødvendig. Det andre som hjalp meg med å lære norsk, var å lese norske aviser, både på nettet og papiraviser. Jeg er veldig interessert i artikler og analyser om internasjonale saker, selv om jeg jobber med kulturelle saker her i Norge. Derfor leser jeg Aftenposten, og Bergens Tidende nesten hver dag. Og av og til VG.
En som lærer et språk, kan forbedre det gjennom arbeid og ved å bruke det. Jobben som jeg holder på med, er samtidig et godt opplæringssted for å forbedre språket. Gjennom denne jobben møter jeg nye norske ord og uttrykk.
Kollegene mine hjelper meg med betydningen av de nye ordene. Det var heller ikke lett å finne en journalistisk jobb her i Sogn og Fjordane. Man må konkurrere med norske journalister, både språklig og faglig. Dette er svært vanskelig for en utenlandsk journalist. Den faglige spesialiseringen og alderen gjør at jeg ikke kan velge meg et nytt yrke. For utlendinger er det enda vanskeligere å finne en fast journalistisk jobb i Norge. Men man skal uansett prøve å komme til målet.
