- Afrikanere i Norge gjennom 400 år - 26.10.2023
- Oversett av historiebøkene: Afrikanere i Norge | Yacoub Cisse - 28.06.2021
- Både Norge og norskpakistanere i endring | Yacoub Cisse - 06.05.2021
Møter mellom nordmenn og afrikanere skal ha skjedd allerede i vikingtiden (Ulf Hamran, 2000). Vikinger som herjet i Middelhavet kunne fortelle de hjemmeværende om ”blåmenn” de hadde truffet i forskjellige havnebyer. Håkon Håkonsøns saga forteller om to av kongens sendemenn som besøkte sultanen av Tunis med gaver.
Christian Hansen Ernst var Norges aller første fargede embetsmann. Han var Ulrik Frederik Gyldenløves mann i Kragerø. Natten til 1. august 1695 ble han stukket i hjel i et smug i Kragerø. Smuget har senere fått navnet ”Knivstikkersmuget”. Spørsmålet om hvem som drepte postmesteren, og hvorfor, har ført til mange myter. Ingen rettsprotokoller eller andre dokumenter har kunnet gi svar på dette.
Sjalusi
Mange har trodd og hevdet at det lå rasisme bak drapet. Kilder som Ulf Hamran bygger på, tyder imidlertid på at Christian Hansen Ernst ble tatt av dage som følge av et kjærlighetsforhold. I følge Hamran kan det ha vært en person ved navn Grunde Olsen Bardland som sto bak drapet for vel 300 år siden. Dette bygger på opplysninger fra Bardlands etterkommere.
Historien om postmesteren er ikke enestående. Norge var ikke noe ettertraktet immigrasjonsland i forhold til mulighetene som fantes i andre land. Likevel kom mange afrikanere på ulike måter. Noen kom med norske rikmenn etter opphold i Karibia eller Amerika. På den tiden hadde nemlig Danmark-Norge kolonier på flere øyer i Karibien, og det var status å ha en afrikaner hjemme. Mange av dem var hustjenere.
Da den norske forretningsmannen Hans Basthold Butenschow (1822-1870) kom til Kristiania fra Amerika i 1842 hadde han med seg en afrikansk tjener som fulgte ham over alt. Butenschow var svoger av Baron Harald Wedel Jarlsberg på Bærum verk.
Norsk navn
De aller fleste som kom til Norge på 1600-tallet fikk norske navn. Det innebar at de var blitt ”siviliserte” og hadde mottatt det kristne budskap. Mange var adoptert av misjonærer og fikk norske fornavn, mellomnavn eller etternavn. Det er således ikke noe nytt at ungdom med afrikansk bakgrunn har norsk fornavn eller etternavn.
Studenter i Norge
På 1900-tallet kom en del afrikanere til Norge i forbindelse med misjonen. Flere studerte ved den teologiske misjonsskolen i Stavanger, blant annet Hans Rabeony i 1880-årene. Han ble en meget kjent predikant på Madagaskar. I årene 1935 og 1936 kom han tilbake til Norge, reiste rundt og holdt over 500 taler i forskjellige menigheter og kirkesamfunn. I 1936 møtte han kong Haakon 7. under en mottagelse på Bygdøy kongsgård. Kristiania var en ”flerkulturell” by i slutten av det 19. århundre, med flere kvinnelige afrikanske studenter. De var gassere. I årene 1887-90 gikk Sigrid Rainivelo på Den Kvindelige Industriskole. I begynnelsen av 1900-tallet var Elisabeth Aas student ved Industriskolen. Hun var datter av en finsk sjømann og en gassisk kvinne. Hennes opphold ble betalt av Fru Schønnings Kvinneforening og kostet 100 kroner.
Garborgs zulu-møte
Arne Garborg fortalte om sitt møte med zuluen Moses fra Sør-Afrika i Stavanger i 1900. Garborg var på vei oppover mot Misjonsskolen i Stavanger, og kom til å tenke tilbake på da han leste ”Misjonstidende” hjemme på Garborg. Han er ikke nådig i sin omtale av misjonen, men han forteller at han hadde zulumisjonen å takke for at han fikk se Moses:
“Ja, tenk Moses, du! Tenk han kom hit til Stavanger. Og budde paa Missjonsskulen. Og vart dregin ikring og vist fram paa Møte og Misjonsmiddagar all Stad.” Garborg fikk se ham ”[p]aa Sandnes-Strandi; upp-i ein Gigg som stod der og venta; det hadde vel nettupp vori Missjonsmøte. Han var ikkje verst svart. Snarare var han brun; um Lag som brend Kaffi.”
Garborg føyer ellers til lengre nede bl.a.: ”Ein Ting maa me norske takke zulumisjonen fyri; han driv Maalstræv. Ikkje noko zuludansk, eller danskzuluskt; ærlegt, greidt Zulumaalstræv. Sjølve Hans Høgvyrdnad Bispen (Schreuder) hev lært seg Sulumaal.”
Moses var student på misjonsskolen i Stavanger i 1860-årene – nok et eksempel på at det er feil å påstå at innvandring til Norge er et nytt fenomen.
Afrikanere i Norge
-Prosjektet Afrikanere i Norge startet opp i 1996 og dokumenterer og presenterer afrikaneres tilstedeværelse i Norge fra 1600 og fram til i dag.
-Bruker ordet afrikanere for å beskrive personer av afrikansk herkomst, som også innbefatter personer fra Nord-Amerika, Karibien og Mellom- og Sør-Amerika.
-Forskningsarbeidet formidles gjennom skriftlig materiale, utstillinger og nettsted.
-Norsk Folkemuseum åpnet 17. april utstillingen: “Afrikanere i Norge – noen glimt av historiens mangfold.” Vises til 25. august.
-Utrop presenterer i en artikkelserie tekster fra prosjektet. Dette er tredje artikkel i serien.
Les mer på www.afrin.org
