- Folkevandring og estetikk - 14.05.2008
- 2 MOVE – MIGRATORY AESTHETICS - 08.05.2008
- Veitvet Story for hele Oslo - 01.05.2008
Stjernegalleriet er inspirert av tiden da Veitvet skole var i sin spede barndom. Elvis har tatt turen hit, og det samme har Abba og The Beatles. Men vi treffer også Spice Girls, Titten Tei og Kaptein Sabeltann, for å nevne bare noen. Det hele åpner med at folkedansere i bunad og med tekkelige fletter, entrer scenen sammen med fargestrålende indiske dansere av ulik opprinnelse.
Detektiver
I tillegg har de gjort et eksperiment i år, som ble diskutert mye frem og tilbake i forkant, fordi det ville gjøre showet tre timer langt. Det hele kom ned på bena, og dramatiseringen av Guri B. Hagens første bok i serien Veitvet-spanerne: “Dødelig dose” krydret forestillingen. Mellom hvert fargerike og levende revyinnslag møter publikum tre unge detektiver fra Veitvet, som lukter ugler i mosen ved et dødsfall politiet avfeier som selvmord. Sterk kost for små barn og sarte sjeler, men veldig spennende.
Audition
I rollene som Tom, Mia og Faruq i Dødelig dose, møter vi Khablija Kainaat, og Marjam Anjum, begge 15 vår, og bestevenner utenom skolen. De spiller guttene Tom og Faruq, også kompiser i stykket. Toms lillesøster Mia spilles av Charlotte Owesen på 12 år.
– Vi var på audition, og ble kjempeglade når vi ble tatt ut, forteller de unge skuespillerne. De spiller de tre Veitvet-spanerne med masse glimt i øyet, og en stor porsjon selvironi, og der replikkene i blant glipper hjelper de hverandre videre på en måte som gjør skuespillerprestasjonene enda mer sjarmerende. Selv jobber forfatteren som har skrevet “Dødelig dose” som bibliotekar ved skolen. Karakterene er for øvrig inspirert av forfatterens egne barnebarn Tom og Mia.
Strenge damer
“Den kulturelle skolesekken” – en nasjonal satsing som skal bidra til at elever i grunnskolen får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag, har bidratt med midler til å sette opp revyen. Trude Mette Johansen og Marit Nøst har vært instruktører og pådrivere.
– De er litt strenge, mener en liten gutt, men det anes at samarbeidet har vært moro for store og små.
Strenge eller ikke strenge, det er to engasjerte og glade damer som puster lettet ut etter vel overstått premièreforestilling.
Profesjonelt
– I fjor var det med 250 elever. I år er det 350. Hundre flere enn i fjor viste sin interesse. Det er fantastisk gøy når nye små talenter viser seg, og tør å bli synlige. Tenk deg 350 elever av 480 som totalt går på skolen. Og alle har bidratt med sitt. Og utover alle de elevene som opptrådte på scenen, er det mange som har vært viktige bak kulissene, med oppgaver som lyd og lys, matlaging og pynting av skolen. sier Johansen engasjert.
– Vi ville ikke nøye oss med noe amatørmessig, så alle forhold rundt forestillingen, som lyd, lys og sminke er utført etter profesjonelle standarder, forteller hun.
Samarbeid
Og den profesjonelle tilnærmingen har båret frukter: 10. juni settes forestillingen opp på Det norske teatrets hovedscene.
– Teateret har inngått et samarbeid med Holmlia og Veitvet skole, forteller informasjonskonsulent ved teateret Åsne Dahl Torp til Utrop. – Samarbeidet tar sikte på å styrke norsk- og nynorskundervisningen. Både Holmlia og Veitvet har rundt 60 prosent minoritetsspråklige, og vi vil gjerne åpne teateret for denne gruppen, fortsetter hun.
Teateret har øst av sin erfaring og ekspertise og hatt grupper på besøk fra Veitvet Story-staben. De har fått lære profesjonell sminke, lyssetting, koreografi, lyd og mye annet.
Tør å synge
Nøst og Johansen mener storsatsingen har positive ringvirkninger på mange plan, både kunstnerisk, sosialt og kreativt.
– I fjor vår merket man tydelig på hele skolemiljøet at det hadde en utrolig gunstig effekt. Etter revyen i april var fellesskapsfølelsen på skolen betraktelig bedret helt frem til sommeren, forteller de.
Når man involverer hele skolen slik som dette, og blander elever i ulike aldre og klassetrinn i felles sosiale og kreative forum, så gjør det noe med alle. Fellesskapsfølelsen blir større, det å gå på Veitvet skole blir grunnlag for noe en kan være stolt av. Det skaper en bedre identitet; og man får høynet respekten for hverandre. Det er helt påfallende hvordan det virker, mener instruktørene, som begge har større eller mindre stillinger på skolen til vanlig.
– Det står respekt av for eksempel Kaptein Sabeltann når han tør å stå på scenen og synge. Man går ikke ut og plager en som har vist seg fra en sånn side etterpå. Barna får respekt for hverandre og hverandres prestasjoner og mot, understreker Johansen.
Gråter fiktivt
En sjarmør som trives i rampelyset er Aravind Sritharan på 12 år.
Han overbeviser som Guten som gret og var så lei, i Prøysens “Du skal få en dag i mårå”, akkompagnert av Eldresenterets Rustne Røster. Selv om han til og med kan gråte fiktivt – overbevisende – på scenen, vil han heller selge hus når han blir stor. Han skal nok bli til noe, utvilsomt, sammen med sine mange medelever på Veitvet skole. Selve skolen skal rives, for så å gjenoppstå i en ny og spenstigere utgave av seg selv. Det kan synes helt nødvendig, skal den kunne romme alle de små og store talentene som er å finne på Veitvet skole.
