Og dagens farger er mange flere enn de for snart 200 år tilbake. Oslo har i dag om lag 35 % barn med minoritetsbakgrunn – alle er født i Norge. Stolte over å være nordmenn. Mange av dem har vært sjeldnere i sine foreldres hjemland enn det nordmenn flest er i Spania og Tyrkia på feriereiser. Likevel har de følelser for foreldrenes tidligere hjemland. I seg selv er dette verken skadelig eller unaturlig. Selv etter hundre år etter utvandringen feires 17.mai i mange av USAs stater og ellers i mange land i verden..
Spørsmålet er hvordan vi kan øke oppslutningen om Norge og norske verdier hos den oppvoksende slekt, uavhengig av om foreldrene kommer fra Kabul eller Kaldbakken?
17. mai skal være en inkluderende og samlende dag for nasjonen. Dagen hvor det feires ytringsfrihet og demokrati. Derfor er det trolig på tide at Oslo følger Bergens eksempel som tillater at barn deltar i toget med det flagget de måtte ønske, selv om det ikke skal være noen tvil om at det er det norske flagget som har og skal ha hovedrollen.
Vår ærbødige påstand er at heller ikke at Oslos barnetog vil bli overveldet av utenlandske flagg dersom vi følger Bergens eksempel. Vår erfaring er at Oslobarn med etnisk minoritetsbakgrunn er mer opptatt av å kjøpe kopier av tradisjonelle drakter og bunader på OBS! og Nille, enn å importere utenlandske drakter.
Tiden er inne for å tørre å fjerne forbudet mot andre flagg på 17. mai slik at minoritetsbarn bruker det norske flagget av lyst, og ikke av tvang. Det er barna og feiringen av Norges stolte demokratiske historie som fortjener høysetet, ikke en diskusjon om hva det ikke skal være lov å feire med. Det vil være i Wergelands ånd. God 17. mai!
