– Fotball er en fin greie. Portrettet: Egil “Drillo” Olsen

Thu Strande
Latest posts by Thu Strande (see all)

På en liten topp kan en se et stort, svart og flott funkisbygg. Utrops utsendte er på vei for å intervjue Drillo. Det går en liten sti frem til en port som står litt skjevt. Langs stien står en vesttuja og en barlind. Det ser ut som trærne er nokså tilfeldig plassert. En morgenfrisk kvinne kommer ut av en dør. Foran henne løper to hunder som leker og snuser rundt i hagen.
– Hei. Er dere redde for hunder? De er ikke skumle, sier hun. Kvinnen, som er Drillos samboer, tar med seg hundene inn igjen, og geleider Utrops utsendte inn i huset. Drillo står midt i stua, mens to tenåringsjenter, halvt sitter ved et bord mens de går til og fra. Familien driver og pakker og ordner. Noen skal til London om en halvtimes tid, mens andre skal på hytta.

Spennende erfaringer
Drillo gjør en armbevegelse mot en svart skinnsofa, som et tegn på at vi kan sette oss ned.
– Det er synd at det er tåke nå, for det er egentlig fin utsikt, sier Drillo, mens han nikker mot et vindu. Hundene snuser nysgjerrig rundt.
– Hva heter hundene dine?
– Cruyff og Kniksen.
– Kniksen og…? Hva het den andre hunden?
– Cruyff. Han er en av de mest kjente forballspillerne i verden, sier Drillo. Det tok ikke mange sekundene før undertegnede avslørte sin uvitenhet i fotball. Men man kan ikke la være å ha fått med seg alt oppstyret rundt Drillos trenerjobb som Iraks landslagstrener. Interessen og mediedekningen har vært stor. Selv om trenerjobben ble kortvarig, angrer han ikke. Drillo sier han har fått mange spennende erfaringer, og at det hele tiden lå i kortene at han ikke kunne være trener frem til 2010. Planen nå er blant annet å jobbe for TV2 som ekspertkommentator i forbindelse med sommerens EM.

Kulturforskjeller
Kulturforskjeller var en av grunnene for at det ikke fungerte å være landslagstrener.
– Det var vanskelig. Deres verdier var ikke mine verdier. For meg betyr ikke stolthet og ære noen ting. Jeg er opptatt av åpenhet, ærlighet og punktlighet. De ønsket en autoritær trener, og var opptatt av stolthet og ære. Nå snakker jeg om de andre trenerne, og de som var i ledelsen. Selve de unge spillerne var flotte. Der fant jeg igjen de samme typene som på et vanlig norsk fotballag. Noen hadde roller som klovner, mens andre var ledere.
– Hva lærte du etter oppholdet?
– Fotballmessig fikk jeg andre erfaringer. De tenker fotball på en annen måte.

Røyk og ateisme
Drillo sier også at språkproblemer gjorde det vanskelig å være trener for landslaget i Irak.
– Språket var en hindring. Assistentene og spillerne kunne ikke så bra engelsk. Det var ikke så lett å snakke med spillerne via tolk.
– Hva likte du minst ved den nye kulturen?
– Jeg likte ikke røykelukten. De røyker helt hensynsløst. De reagerte sikkert på min norske væremåte, og jeg antar at de synes jeg var uhøflig som gikk ut fra røykfylte rom. Jeg måtte ut på fortauet for å overleve. De reagerte også på at jeg er ateist. De synes det var veldig rart at jeg ikke tror på gud.
– Du sier at du ikke liker røyk. Da er du vel glad for røykeloven?
– Jeg er veldig glad i røykeloven. Livet er for kort til å røyke!
– Så nå er du mer ute på byen?
– Ja. Det hender jeg er ute.

Kryssord og ballspill
Drillo er opptatt av fotball. Det er ingen tvil om det. Fotball har betydd mye for han, helt siden han var liten. Men han innrømmer at han har blitt litt mer kresen når det gjelder fotball.
– Jeg har sluttet å se på alt. Jeg er ikke lenger altetende.
– Er resten av familien din like interessert i fotball som deg?
– Nei, de er ikke like fotballfrelste. Guttene har spilt litt fotball tidligere, sier Drillo, som har to gutter fra et tidligere ekteskap og en datter i samboerskapet han er i nå. Han har også tre barnebarn.
På spørsmålet om han kunne tenkte seg å trene det norske landslaget igjen, er svaret nei.
– Noen ting blir man ferdig med i livet, sier Drillo.
– Hva gjør du når du skal slappe av?
– Da løser jeg kryssord. En barnslig glede kommer over Drillo.
– Jeg gleder meg til kryssordene i Dagbladet hver onsdag og lørdag. Rolf Hansen som lager kryssord for Dagbladet er fantastisk, sier Drillo begeistret.
– Hvilke interesser hadde du som barn?
– Fotball, fotball og fotball, svarer Drillo kontant. Så blir det stille en liten stund, før han trekker pusten og sier;
– Alle spilte fotball på den tiden. Jeg fikk det inn med morsmelken. Drillo sier han også har prøvd seg på andre idretter.
– Jeg er en ballmann. Jeg har drevet med bandy, ishockey, og spilt bordtennis på høyt nivå i Norge, sier Drillo.

Geografikunnskaper
Når Drillo først kommer over noe som vekker hans interesse, nøyer han seg ikke med å snuse på overflaten. Et eksempel er geografi. Det er bare å nevne et land, så serverer han straks opplysninger om landets størrelse, befolkning og fjell. Interessen for geografi fikk han fra folkeskolen. Nøyaktig da han gikk i 5. klasse.
– Vi måtte lære oss hovedstadene i Europa. Vi var tre gutter som begynte å konkurrere om hvem som kunne flest hovedstader.
– Utkonkurrerte du de andre?
– Nei, vi var omtrent like gode. En av de andre holder fortsatt på og vedlikeholder geografikunnskapene.
Drillo innrømmer at det har tatt tid å lære seg verdens geografi.
– Se her, sier Drillo, og reiser seg opp fra sofaen og går mot en hylle. Der tar han ut en bok som han tar med seg tilbake til sofaen.
– Her har vi alle landene i verden, sier Drillo og viser frem en bok han har skrevet. Der har hvert land fått sin egen side. Mange av landene har han selv vært i.
– Jeg har vært i 70 land. Blant annet i Vietnam. Jeg har aldri sett så mange mopeder i mitt liv. Også husker jeg det var vanskelig gå over gata. Et sted jeg kunne tenke meg å reise, er Peru. Machu Picchu er fascinerende, sier Drillo.

Rødruss som 16-åring
Trenerjobb og læreryrket har preget store deler av Drillos arbeidsliv. Hvis han måtte velge et annet yrke, kunne han tenke seg å være forsker. En forsker som, ikke overraskende, forsker på fotball. Ifølge han selv, har han aldri hatt en kjedelig jobb. Han har vært vant til å jobbe helt siden han var ganske ung.
– Da jeg var yngre gikk jeg blant annet med aviser. Jeg syklet rundt med Aftenposten i Fredrikstad på morgningen, og gikk på gymnaset på kvelden.
Drillo var rødruss allerede som 16-åring. På den tiden var det ikke mange som ble russ. Av 28 elever i klassen hans, begynte kun tre av dem på gymnaset. Han vokste opp på østsiden i Fredrikstad i en typisk arbeiderfamilie. Faren var blikkenslager, og familien hadde ikke spesielt god råd.
– Vi var ikke fattige, men vi hadde ikke så mye penger, sier Drillo.

Fotball mot rasisme
Da Drillo vokste opp i Fredrikstad, hadde kommunismen god fotfeste i byen. Drillo grøsser derfor ved tanken på at Frp nå styrer byen.
– Ap har alltid styrt i Fredrikstad, men nå er det Frp, sier Drillo oppgitt.
– Hvorfor har det blitt slik, tror du?
– Jeg mener det skyldes uvitenhet. De som stemmer Frp er ofte lavt utdannede, unge menn og eldre damer. Frp kan ha noe for seg i innenrikspolitikken, men ikke når det gjelder utenrikspolitikken. De som er rasister i Norge, stemmer jo også på Frp, sier Drillo, som tror at fotball kan bidra til å hindre rasisme.
– Fotball er en fin greie. Det som betyr noe er hva du presterer på banen, og ikke om du er gul eller svart. Jeg tror fotball kan bidra til å utvikle antirasisme.

Stolthet ikke viktig
Samboeren løper rundt og pakker. Innimellom intervjuet, spør hun om Drillo har husket å ta med seg det han trenger. Hun skrur av tv’en og sjekker at alt er i orden før de skal sette kursen mot London. Drillo sitter godt i sofaen og lar seg ikke distrahere av hunder som leker, en samboer som løper, eller av en datter som farer omkring.
– Hva er du mest stolt over å ha fått til?
– Som jeg var inne på tidligere. Stolthet betyr ingenting for meg, sier Drillo.
– Men du er fornøyd, spør fotografen.
Drillo kikker ut av vinduet. Tåken har begynt å lette. Han lener seg tilbake i sofaen før han svarer tilfreds:
– Ja, jeg er fornøyd.

Fakta

Navn: Egil ”Drillo” Olsen
Alder: 65
Yrke: Fotballekspert – trener, professor, kommentar mm.
Aktuell som: Nylig avgått trener for det irakiske landslaget.
Vokst opp: På Østsida i Fredrikstad.
Har: Barn, samboer, to bikkjer og funkisvilla på Kringsjå i Oslo.
Hobbyer: Kryssord og geografi.
Har vært i 70 land, men drømmer om å reise til Peru.