Blir den nye ekteskapsloven vedtatt vil homofile og lesbiske par kunne inngå ekteskap på lik linje med heterofile par. Og det er bra. Det er veldig bra.
Det vil være et steg i riktig retning på vei mot et likestilt samfunn. Men trenger vi egentlig en ekteskapslov? Trenger vi en lov som regulerer menneskers samliv?
Først, hva er hensikten med ekteskapet? Det kan formuleres for eksempel som følgende: (i) Legitimere seksuell aktivitet mellom to personer, og (ii) legitimere eventuelt avkom som følge av den seksuelle aktiviteten. I noen kretser vil en slik legitimering fortsatt være nødvendig og påkrevd, men jeg er rimelig sikker på at i dag vil nesten ingen kalle en unge født utenfor ekteskap for bastard.
Nå skal ikke jeg gå så langt som å si at ekteskapet bør forbys. Det ville ha vært en gigantisk selvmotsigelse fra en som vil bli kvitt en lov, å foreslå et forbud. Mitt anliggende her er at staten ikke skal regulere folks samliv. Stort sett klarer folk det selv. Hvorfor skal staten bestemme at du må være 18 år for å kunne gifte deg? Eller at du bare kan være gift med en person av gangen?
Men hvis vi nå skulle oppheve ekteskapsloven, vil det by på noen små problemer. For eksempel for folk som finner seg en ektefelle i utlandet, og da spesielt utenfor Schengen og EØS-området. Slik det er nå, søker de om familiegjenforening, og siden de da er gift, får den ektefellen som er bosatt utenfor Schengen og EØS lov til å flytte til Norge. Når ekteskapet ikke lenger er blant statens anliggender blir det litt vanskelig å søke om familiegjenforening på bakgrunn av ekteskapet. Det sier seg selv.
Men ”problemet” er i bunn og grunn skapt av oss selv, og det kalles grensekontroll. Problemet løses ved å fjerne grensekontroll, et moderne fenomen som berøver menneskene deres frihet til fritt ferdsel. Som borger av et rikt vestlig land har jeg denne friheten. Jeg kan reise så å si hvor som helst over hele kloden uten store problemer. Samtidig frarøver min egen stat den samme friheten fra andre mennesker. En smule dobbeltmoral kan det kalles ja. Vi såkalte frihetskjempere røver andres frihet, men blinde stuter som vi er innser vi det ikke selv.
Størst av alt er friheten, dessverre har jeg staten til å røve den fra meg.
