- Kulturminister etterlater ingen minnesmerker - 10.06.2009
- Tamilene er klare for demokrati - 11.05.2009
- Derfor har Norge et ansvar - 05.05.2009
Det har som vanlig når Israel diskuteres vært friske fraspark i norsk presse, og når en sindig mann som Harald Stanghelle i Aftenposten beskyldes for å ha mistet gangsynet i sin kommentar om saken, forstår vi at temperaturen er høy.
Men her står pressefolk over hele verden overfor et sant dilemma. Hvordan rapportere og kommentere fra Israel uten å bli oppfattet som ubalansert, ja til og med ekstremist (på den ene eller andre side)? Er dette i det hele tatt et mål? Er objektivitet og balanse nyttige rettesnorer i en så betent konflikt som den som knytter seg til dannelsen av staten Israel i 1948, og de forutgående og påfølgende problemer?
Utrops svar er et nølende ja. Går vi inn i logikken til Midtøstenforsker Lars Gule, som altså beskyldte Stanghelle for en snever common sense tilnærming til konflikten mellom palestinere og israelere, ser vi at Gule mener Stanghelle tar feil når han sier at rett står mot rett i konflikten. Det vil si at det rettmessige krav om en palestinsk stat og slutt på okkupasjonen står mot det rettmessige kravet om en fortsatt eksisterende israelsk stat med akseptabel indre sikkerhet. Gules argument er at Israel ble opprettet på sviktende grunnlag – han trekker fram prinsippet om folkesuverentitet – og konkluderer med at denne uretten ikke blir bedre av at den har vart i 60 år.
Men hva slags praktiske løsninger Gule ser for seg med utgangspunkt i en slik argumentasjon, forblir uklart. Gule sier at det å opprette en jødisk stat skjedde ved hjelp av etnisk rensing, og at statsdannelsen derfor er illegitim. Han setter også spørsmålstegn ved FNs anerkjennelse av Israel. Dette står for oss som en lite framtidsrettet tilnærming, all den tid Israel er et anerkjent medlem av verdenssamfunnet – i praksis. Også aktivister i det palestinske miljøet i Norge som Utrop har snakket med sier at målet må være fredelig sameksistens for palestinere og israelere i en israelsk stat. Dette utelukker selvsagt ikke målet om en palestinsk stat og slutt på okkupasjonen, men viser at den nye generasjonen palestinske aktivister har en mer pragmatisk tilnærming til konflikten.
Poenget er altså ikke å underslå urett begått av israelsk militære og myndigheter mot det palestinske folket, men å se gjennomførbare løsninger ut fra de realpolitiske forhold.
Dersom man kun fokuserer på det prinsipielle, sier det seg selv at praktiske løsninger blir trengt i bakgrunnen. Målet for avisen Utrop er alltid å se muligheter i en flerkulturell hverdag. Det er med andre ord et mål for Utrop å bidra til et rettferdig samfunn, der minoriteter tas på alvor, samtidig som urett, hvor den enn måtte forekomme, avdekkes og bekjempes med kunnskap. Utrop skal ikke være redd for å behandle ømfintlige temaer, men en skal alltid være på vakt mot tabloide framstillinger som kan gjøre vondt verre.
Her har avisen et formidleroppdrag for å motvirke uvitenhet og polarisering. Slik sett sympatiserer vi med alle folkeslag som lever innenfor Israels grenser, og deres rett til å kjempe for en stat der fredelig pluralisme erstatter etnisk polarisering.
