For egen del vil jeg gjerne framheve to andre viktige endringer. Flyktningbegrepet i den nye loven er utvidet til å omfatte alle som er beskyttet etter internasjonale konvensjoner, ikke bare FNs flyktningkonvensjon.
Det betyr at flere av de som i dag får opphold på humanitært grunnlag av beskyttelsesgrunner vil få status som flyktninger. I tillegg styrkes barns rettigheter i den nye loven, blant annet ved at barns særskilte behov for beskyttelse nå lovfestes.
Ole Martinsen i Selvhjelp for innvandrere er kritisk til innstrammingen av underholdskravet. Inntektskrav vil kunne stimulere unge mennesker til å skaffe seg et fundament i livet gjennom utdanning og arbeid, noe som vil gjøre dem mer økonomisk uavhengige av familien. Dermed vil de også ha bedre forutsetninger for å motsette seg eventuelt press fra familien. Samtidig må det understrekes at den viktigste innsatsen mot tvangsekteskap skjer gjennom en aktiv inkluderingspolitikk.
Kari Helene Partapuoli, leder i Antirasistisk Senter, mener den nye utlendingsloven er et skritt i feil retning fordi den ikke virker integrerende. Jeg mener det er feil fokus. Utlendingsloven gir regler for hvem som skal slippe inn i Norge, enten de søker asyl, familiegjenforening eller arbeid.
Integreringspolitikken omfatter de som har fått opphold i Norge. Hovedmålet er å kvalifisere innvandrere til et liv i Norge. Med oppholdstillatelsen følger det både rettigheter og plikter. Introduksjonsprogram og norskopplæring er de viktigste tiltakene for å gjøre nyankomne innvandrer i stand til å fungere og ta del i det norske samfunnet.
Partapuoli tar opp statsborgerskap. Statsborgerskap er ikke en del av utlendingsloven, det er regulert i statsborgerskapsloven. Regjeringen ønsker at innvandrere som blir permanent boende i Norge, blir norske statsborgere. Det handler om å delta og ta ansvar for det samfunnet man lever i.
Statsborgerskapet representerer den sterkeste og mest fullstendige form for tilknytning til staten. Det er en formalisering av den uutalte samfunnskontrakten som finnes mellom stat og borger. Statsborgerskap skal henge høyt. Det er kronen på verket, ikke et virkemiddel i integreringspolitikken. Av den grunn er vi ikke enige i at statsborgerskap bør innvilges etter bare tre års botid, slik Partapuoli foreslår.
Det er heller ikke dokumentert at statsborgerskap i seg selv bidrar til integrering, som er Partapuolis begrunnelse for forslaget. Statsborgerskapsutvalget som sist vurderte spørsmålet påpekte at det ikke finnes noen sikker dokumentasjon på at statsborgerskap virker integrerende. Botidskravet i Norge er for øvrig på gjennomsnittet av hva man finner i andre europeiske land.
Når det gjelder Partapuolis kritikk av saksbehandlingstid og byråkrati er det viktig å skille mellom ulike typer søkere. Hensynet til rettsikkerhet kan gjøre saksbehandlingen i asylsaker langvarig. 95 prosent av asylsøkerne har ikke pass, og prosessen med å klargjøre identitet kan være komplisert og langvarig, særlig i de tilfeller der søkeren ikke selv bidrar.
For arbeidsinnvandrere har regjeringen nettopp lagt fram en egen stortingsmelding hvor vi foreslår en rekke tiltak som skal gjøre det raskere og enklere for norske arbeidsgivere å rekruttere utenlands arbeidskraft.
