- Flink til å bruke fastlegen - 09.02.2009
- Innvandrere oftere til legevakten - 27.01.2009
- Rørt over støtten - 10.12.2008
Nylig stod det i Dagsavisen at færre innvandrere som får innvilget norsk statsborgerskap avlegger et troskapsløfte til Norge.
Løftet lyder slikt: ”Som norsk statsborger lover jeg troskap til mitt land Norge og det norske samfunnet og jeg støtter demokratiet og menneskerettighetene og vil respektere landets lover”.
Dette forstår jeg lite av. Ikke selve teksten eller innholdet, men vitsen med løftet. Tror myndighetene at man blir mer ”norsk” eller mer ”integrert” hvis man under en seremoni siterer et par setninger? Jeg mener det skal mye annet til for å bli integrert (hva det nå betyr).
På arbeids- og inkluderingsdepartementets nettsider kan jeg lese at ”integrering handler om tilrettelegging og tilpassing for at nye innvandrere skal bli inkludert i samfunnet.” De går videre med å si at ”målet er å sikre at innvandrere raskest mulig bidrar med sine ressurser i det norske arbeidslivet og i samfunnet for øvrig”.
Alt dette hjalp meg lite med å forstå hva integrering er for noe. Er jeg som innvandrer integrert siden jeg mener jeg fyller alle disse kravene? Men er jeg virkelig det hvis jeg som fikk norsk statsborgerskap ikke avla noe løfte? Med alle disse nye lover og regler som dukker opp, er det snart mange som igjen sitter uten virkelig å være en del av samfunnet hvis man skal gjennom det ene eller det andre for å bli ”ordentlig” norsk.
Det er sant at det finnes mange som sliter med å bli en del av det norske samfunnet, og dem skal jeg ikke på noen måter prøve å forsvare ei heller borteforklare hvorfor dette er tilfellet i dag. Men. Her kommer et stort men: Politikere er ikke noe bedre heller.
Enten det er de som sitter med makten eller i opposisjonen. Alle disse uttaler seg gjerne om et eller annet om innvandrere og hva som kan bli gjort for å bedre situasjonen til disse stakkarene som sliter. Men problemet ligger ikke i at de ikke gjør nok, men at mange av dem, om ikke alle, prater et språk som er ikke forståelig for de fleste. Så mitt beskjedne råd er: Tal disse menneskenes språk. Jeg mener ikke at politikerne skal lære seg somalisk, arabisk eller swahili, men et forenklet språk som de fleste kan forstå. Pene og store ord bidrar ikke til integrering.
Snakker man til folk med respekt og ikke med forakt og i en nedlatende tone, henger folk med. Tar du den andre tonen, som jeg mener er stort utbredt i politikken, ender du med at mennesker vender deg og dine fine ord ryggen.
Her er det jeg mener jeg trenges hvis man skal kunne lykkes med integreringen av innvandrere i dette landet. Mange vil nok fnise eller frese mot meg, men i det minste tør jeg si og vise mitt standspunkt:
· Kutt ut kontantstøtte. Dette vil få flere ut av hjemmene sine og inn i det norske samfunnet, dessuten får både foreldrene og barna anledning til å lære seg språket.
· Barnehageplikt til alle småbarnsfamilier. Her må den rød-grønne regjeringen gjøre som de lovte i Soria Moriaserklaringen, og gi tilbud til alle som trenger barnehageplass.
Den norske staten trenger ikke å pålegge oss et løfte slik at vi skal bli mer glad i Norge. Det finnes mange ulike grunner til at mennesker ønsker å bli norske statsborgere og dette skal jeg ikke legge meg opp i. Men et løfte klarer ikke å gjøre noen mer norsk.
Slik jeg ser det, er det mange som er betraktet som problembarn. For å få til en vellykket prosess må politikerne begynne å se på oss som likeverdige. Med den konstante patroniseringen tror de fleste det verste om seg selv og viljen til å bedre livsstilen dør sammen med den hardt rammede selvtilliten. Så når mennesker ikke klarer å ”integrere” seg, har ingen ringere enn politikerne seg selv å takke for den måten de, dag inn dag ut, behandler mennesker på.
