- Kulturminister etterlater ingen minnesmerker - 10.06.2009
- Tamilene er klare for demokrati - 11.05.2009
- Derfor har Norge et ansvar - 05.05.2009
Nettstedet x-plosiv har tatt et prisverdig initiativ i så måte – den såkalte D-vitaminbevegelsen, som retter seg spesielt mot norske kvinner med sørindisk bakgrunn. Det er gjort funn som tyder på at særlig kvinner med nevnte bakgrunn har en rekke plager som kan knyttes direkte til mangel på D-vitamin. Enkle livsstilsendringer som soling, mer fisk i kostholdet og økt fysisk aktivitet kan være mye av løsningen. For å gjennomføre slike endringer er selvsagt kunnskap en første forutsetning.
Mange helseproblemer, ikke minst livsstilsrelaterte sådan, kan knyttes til sosioøkonomisk status. Samtidig viser tall fra Statistisk Sentralbyrå at innvandrere med bakgrunn fra ikke-vestlige land er sterkt overrepresentert blant de med lavest inntekt. Et godt og rimelig statlig helsetilbud og målrettede informasjonskampanjer kan ikke alene rette opp denne skjevheten. Her må det holdningsendringer til, ikke minst blant arbeidsgiverne. I det beste arbeidsmarkedet på mange år er det fremdeles en del som ikke finner fast tilknytning til en jobb, noe vi vet er en viktig årsak til fattigdom, som igjen henger sammen med helse.
Kunnskap og holdninger er også viktig i helsepersonells møte med en stadig mer mangfoldig befolkning. I denne utgaven av Utrop skriver vi blant annet om hvordan ulike verdensanskuelser kan være en utfordring for helsevesenet. Det som i et teknisk og vitenskapelig avansert helsevesen kan oppfattes som overtro og til og med vrangforestillinger er for andre naturlige deler av livssynet. Livssyn og religion kan påvirke synet på kroppen og helsen, og helsepersonell må være på tå hev for å unngå feildiagnoser og sykeliggjøring.
Men også når det gjelder mer håndgripelige helsetilstander står helsevesenet i dag overfor et mer variert folk enn noen gang tidligere. Heldigvis er det slik at stadig flere minoritetsspråklige finner veien inn i alle typer stillinger i helsevesenet, og dermed kan bidra med kunnskap og opplysning. Andelen studenter med minoritetsbakgrunn på helserelaterte utdanninger har vist en gledelig vekst de siste årene, også blant unge menn.
Også for minoritetsbefolkningen i stort gir den nye generasjonen grunn til optimisme. Både den mentale og fysiske helsen er på mange områder bedre enn hos foreldrene. Det ser for eksempel ikke ut til at livstilsproblemer som for eksempel røyking videreføres i særlig grad. Unge med minoritetbakgrunn er mindre ensomme og har et godt utbygd nettverk som i de fleste tilfeller også inkluderer etniske nordmenn.
En skal selvsagt være forsiktig med å generalisere, og som vi vet er minoritetbefolkningen meget sammensatt. Likevel er det mulig å se visse tendenser ut fra overordnede tall. Det er for eksempel slik at idretten i Norge ikke rekrutterer i særlig grad blant jenter med minoritetbakgrunn. Oppover i systemet, blant trenere og ledere, er det meget svak representasjon. Helsegevinsten ved økt fysisk aktivitet er åpenbar, så her ligger et stort forbedringspotensial.
Også idretten setter vi søkelys på i denne utgaven. God lesning!
