- Kartlegger minoritetshelse - 29.05.2008
- Hjelp til jordskjelvsofre - 29.05.2008
- Norsk Innvandrerforum truet - 29.05.2008
– Mange med sjamanske virkelighetsoppfatninger blir fremdeles stemplet som psykotiske av helsemyndighetene, sier Eirik Myrhaug, medlem av healingforbundet, til Utrop. – Blant annet afrikanske flyktninger har problemer med å fortelle om sine tanker og opplevelser til leger og psykiatere, mens etniske samer nok opplever en større grad av aksept på grunn av at deres tradisjoner i større grad er kjent i Norge.
Eirik Myrhaug, alias Jerpe Erke, er noaide med sjøsamisk bakgrunn, og har livnært seg som sjaman (tradisjonell medisinsk behandler, red. anm.) siden 1993. Han er offisielt godkjent som alternativ behandler av norske myndigheter.
Erke har knapt opplevd at leger sender klienter til ham for behandling. Han vet ikke om noen som har fått refundert utgifter til sjamaner som er medlem i det norske healerforbund, men i prinsippet skal det la seg gjøre hvis man kan dokumentere effekt av behandlingen.
Feilmedisinering
Psykologspesialist Emine Kale opplyser at hun er ukjent med at enkelte sjamaner faktisk er godkjent av helsemyndighetene. Kale har tyrkisk bakgrunn og har tidligere jobbet flere år på Voksenpsykiatrisk poliklinikk på Holmlia. Nå er hun tilknyttet forskningsmiljøet på NAKMI.
– Hvis sjamanhealing er en godkjent behandlingsform med dokumentert effekt bør tilbudet markedsføres bedre. Min personlige erfaring er at innvandrere oftere enn nordmenn blir feildiagnosert og feilmedisinert av helsepersonell enn etnisk norske. Dette skyldes blant annet manglende tros- og kulturforståelse i Norge: Man må erkjenne at det finnes mange opplevelser av natur, spiritualitet og religion – og det er derfor nødvendig med en grundig kartlegging av klientens bakgrunn og livsanskuelse innen man stiller diagnose. Per idag er det for lett å klassifisere folk som sykelige på grunn av hastverksarbeid og manglende kulturforståelse.
Ånder og psykoser
Kale nevner opplevelser av jinner (ånder, journ.anm.) hos muslimer som eksempel.
– Hvorvidt det er paranoia ute og går kan være utfordrende å bedømme. Hvor går grensen mellom folkelig religiøs tro og psykose? Det er en vanskelig vurdering, og det foreligger en fare for at helsevesenet overdiagnostiserer folk med en annen kulturbakgrunn. Men man må også ta i betraktning at språkproblemer kan forvanske diagnostisering. Jeg har opplevd av at enkelte pasienter har hatt nytte av å oppsøke en åndelig leder eller imam i hjemlandet. De har opplevd å få gode råd om hvordan de skal takle plagsomme jinner. Det at en imam uttaler seg og gir råd medfører ofte også at klientens lidelse anerkjennes sosialt og familien backer dem da bedre opp enn tidligere. Men når det er sagt finnes det også mange bedragere som bare er ute etter å profittere på andres lidelse.
Oppsøker moskeen
Ursula Georgine Goth, som er forsker og doktorgradstipendiat ved Nakmi, mener at innvandrere faller mellom to stoler i fastlegeordningen og i stedet oppsøker moskeen og healere:
– Resultatet blir ofte at når de først oppsøker legevakten er de mye sykere enn de ville ha vært hvis de oppsøkte en fastlege på et tidlig tidspunkt.
Ursula mener at det per i dag knapt lar seg gjøre å finne psykiatere som mener at det ikke finnes spesielle hensyn å ta i forbindelse med diagnostisering av folk med en annen kulturbakgrunn.
Overgrep og tortur
Melinda Meier, som har Ph.D i kunst- og uttrykksterapi, slutter seg til påstanden om at helsevesenet bør styrke sin kompetanse. Hun har tidligere jobbet på Psykososialt senter for flyktninger (nedlagt i 2004, journ.anm.), og er nå tilknyttet forskningsmiljøet på NKVTS:
– Fordommer og mangel på kunnskap i helsevesenet er et problem. Og innvandrere er derfor mer sårbare for feildiagnoser. Mange har en annen oppfatning av liv og død enn folk i Vesten. Traumer er en naturlig reaksjon på opplevelser som overgrep, tortur o.l. Det er derfor også ofte en ulempe når klientene blir sykeliggjort på grunn av dette.
Ikke alle som kommer til Norge stoler på det norske helsevesenet, noe som kan ha flere årsaker.
– Noen innvandrere føler seg tryggere ved å få behandling i hjemlandet hvis de kan returnere, men når det er sagt er det dessverre mange flyktninger som frykter helsevesenet i Norge, fordi de tidligere har blitt torturert av helsevesenet i sitt hjemland.
Alt er ett
Noiade og alternativ behandler Jerpe Erke på sin side forteller at hans måte å se verden på og behandle sykdommer har hjulpet mange.
– Mine forfedre har drevet med dette siden 1500-tallet og jeg ble selv opplært av min far, forteller Erke: Alt er forbundet med alt. Alle mennesker har for eksempel minst et fremtredende kraftdyr, en hjelpeånd, som gir dem krefter.
Erke og andre med hans yrke og overbevisning har kjempet lenge for å bli anerkjent. Det begynte med at kristne prester og misjonærer stemplet sjamanisme som ’djevelens verk’, noe som ennå sitter dypt i særlig den samiske delen av befolkningen. Kristendommen har skapt et fryktelig traume rundt samisk mytologi, i følge Jerpe Erke. Senere tok den strengt rasjonelle vitenskapelige synsmåten over. Den avviste helt alle alternative verdensbilder, men er nå i ferd med å svekkes.
– Akademikere og mennesker med et materialistisk verdensbilde har vanskelig for å akseptere sjamanisme, men ting er i endring, og det blir i stadig større aksept for det alternative. Jeg vil appellere til helsemyndigheter og legestanden om å åpne seg for andre sammenhenger og erkjenne at det finnes realiteter og sammenhenger på andre plan.
