- Smålig erstatning til taterne - 16.09.2008
- Protesterer mot ventemottak - 26.06.2008
- Usikre tall om ulovlige innvandrere - 24.06.2008
Flere undersøkelser fra ulike instituttet og forskningsinstitusjoner viser at minoritetsungdom trener mindre enn gjennomsnittet for sin aldersgruppe.
– Min erfaring med ungdom og kvinner tilsier at gratis- og lavterskeltilbud er kjempeviktig. I bydelen hvor jeg bor er det et slikt tilbud til muslimske kvinner, sier sier Ada I. Engebrigtsen i Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring (NOVA).
Kuba, som kanskje er mest kjent for SOS rasisme sitt årlige arrangement 17. mai for alle, en solid tradisjon på Løkka etter 25 år, har også tilbud for dem som vil ha en rimelig treningsøkt når det selv måtte passe dem. Og det er mye folk i Kubaparken på en onsdag kveld. Tre medarbeidere fra Utekontakten er de første vi treffer. De jobber med vanskeligstilt ungdom opp til 25 år og sitter her som tilskuere i dag. Men Utrops medarbeider treffer også flere som har spilt basket i Centrum Tigers, som er klubben i nabolaget, og gjennomsnittet her er i god form. To bordplater er satt opp for de som vil spille bordtennis. Benkerader fungerer som hvileplass for spillerne og sitteplass for publikum.
Flere jenter
Christian Bermudes (32), som selv tar del i de fartsfylte kampene i parken, kan fortelle at det er få jenter som trener der, men at det er begynt å komme flere i år. I dag ser vi to jenter på banen.
– De utgjør kanskje ti prosent og har oftest rollen som publikum, sier han.
Bermudes er lærer på Noroff videregående skole, som er et privat mediegymnas. Han spiller basket for Opsahl i vintersesongen og forteller at det ikke er noen organiserte turneringer på sommertid. Til tross for at det ikke arrangeres noen tilbud er det likevel stor aktivitet her. Han beskriver Vulkanhallen som den eneste baskethallen i Oslo, og mener at det burde vært flere.
Idrett for alle
Øystein Pettersen, president i Norges Basketballforbund (NBBF), sier at det er kjempeviktig at steder som Kubaparken finnes.
– Generelt mener jeg at anleggene skal være åpne nær sagt døgnet rundt, i hvert fall at flere haller bør holdes åpne etter skoletid. Nå fikk vi bygget Apalløkka idrettshall takket være NBBF, som også er et bra tilbud for basket, sier han.
Ifølge Pettersen har alle idrettslag i Oslo en gratis treningstime i uka, men hvis de skal trene noe utover det må de betale cirka 250 kroner i timen for leie av hall. Dette blir det fort penger av hvis man skal trene 35 timer i uka.
– NBBF holder på med å bygge en rekke ballbinger, hvor det er mulig å spille både fotball og basket. Siden fotball har en tendens til å dominere, jobber forbundet med å bygge om banene slik at begge aktivitetene skal kunne foregå samtidig. For at idretten skal få flere gratis- og lavpristilbud må det bygges flere haller, avslutter han.
Vedlikehold
Erik Lundesgaard (27) er forlagsdirektør, bor på Grønland og er her for andre gang. Fredrik Devon (34) er journalist og bruker stedet mye. Han synes det burde vært flere bordtennisbord enn de to som er der. Ramponering forekommer av og til og vedlikeholdet burde vært bedre av den grunn, mener han.
Rayner E. Cabrera (21) tar en pause i spillet og stiller villig til fotografering. Han forteller at han sluttet i Centrum Tigers elitelag etter en skade i foten. Hælen er nesten bra og han tenker på å begynne å spille igjen. Han er jobbsøkende for tiden og planlegger å ta utdanning som elektriker senere.
Fakta
Minoriteter og trening
Minoritetsungdom trener mindre enn gjennomsnittet av befolkningen.
Minoriteter er sjeldnere organisert i idrettslag, det gjelder særlig kvinner.
Det finnes unntak: 23 prosent av tamilske jenter danser folkedans, men etnisk norske jenter trener likevel mest totalt.
Kuba
Kuba har fått navnet etter fyrhuset for gassbeholderen på Kuba, som hadde overbygning formet som en kube. Parken ble anlagt i 1928.
Kilder. SSB, NOVA, CTIF
– Markedet bestemmer
De eksisterende idrettshallene orienterer seg mot rene markedsforhold. Dette går på bekostning av barn og unge, det sier Milan Borojevic i Centrum Tigers, som er naboen til Kubaparken.
Borojevic, daglig leder for klubben og erfaren trener, forteller at noe av grunnen er at bedriftsidrett kan betale mer for leie av haller enn idrettslag for barn og ungdom. Dette gir ikke de unge nok tid til å utvikle seg individuelt.
– Vi trenger bedre hallkapasitet. De yngste barna må trene rett etter skolen fra klokka 16 til 19, de eldre må trene senere og de eldste til sist. Det gir ikke nok treningstid til mange barn og unge, og derfor trenger vi flere haller i sentrum, sier Borojevic.
– En organisert idrettsklubb vil bidra til uorganisert aktivitet. Vi søkte om midler til uorganisert idrett, men fikk ikke treningstid. Riktignok fikk vi endel midler til skolene i regi av Skolefritids – ordningen (SFO). Når det gjelder trening for ungdom har det tidligere vært noe narkotikaproblemer som vi greide å gjøre noe med, men nå er det i ferd med å samle seg igjen. Oslo er en jungel, og foreldre vet ikke hvem som oppdrar barna deres, sier han.
I august drar 40 unge sammen med aktivitetsleder til Litauen på sommerleir. Det skjer med hjelp fra Stiftelsen Scheiblers, og innebærer at deltagerne kun betaler en liten egenandel.
– Det er veldig lite i dagens samfunn som ikke koster. Frivillige som ikke krever betalt finnes i mindre grad nå enn før, sier Borojevic.
Utrop snakket også med Kåre S. Hansen som svar med å stifte det som nå heter Centrum Tigers IF (CTIF) i 1987. Han er også dens om tegne Kubaparken. Han startet med frivillig barne- og ungdomsarbeid på Grünerløkka for 20 år siden. Årsaken var små bandekriger og narkotikaproblemer.
Han er selv oppvokst på Hammersborg og var henvist til å leke på gata. På Grünerløkka var det tidligere filippinske og pakistanske gjenger som var i stadig konflikt. – Jeg gikk ut i gata og spurte hva de ønsket å holde på med. Resultatet ble en klubb og en bane som var åpen for alle, sier Hansen.
Mindre aktive
To av tre unge med innvandrerbakgrunn trener ukentlig eller oftere, mens 17 prosent aldri gjør det.
Innvandrere er generelt mindre fysisk aktive enn andre unge, spesielt kvinnene. Det går fram av en rapport skrevet av forsker Torkil Løwe, som har undersøkt levekårene blant unge med innvandrerbakgrunn, i alderen 16 til 25 år. Med levekår menes det her både helse og fysisk aktivitet.
Hver fjerde kvinne trener aldri, mens for befolkningen forøvrig gjelder dette hver tiende, forteller rapporten, som har tatt for seg unge med tyrkisk, vietnamesisk og pakistansk bakgrunn. Samtidig røyker kun 14 prosent av de unge kvinnene som har bidratt til rapporten, mens hos mennene er andelen omtrent den samme som i befolkningen som helhet. Egenvurderingen av helsen er bare litt dårligere enn hos andre unge, men de er mer plaget av nervøsitet og tungsinn.
17 prosent av de unge er overvektige, definert etter Verdens helse – organisasjons (WHO) «Body Mass Index», definert etter en funksjon av vekt og høyde. Dette er en lavere prosentandel enn i befolkningen som helhet.
Store variasjoner
– Det er gjort flere undersøkelser om innvandrerungdoms helse, og resultatene er ikke entydige. Det er vanskelig å snakke om innvandrere generelt fordi det er så store forskjeller, sier Ada I. Engebrigtsen i Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring (NOVA).
En undersøkelse om tamilers og somalisk ungdoms generelle helse viser ikke store forskjeller. Ungdom fra Bangladesh scorer lavt og har helseproblemer i følge NOVAs statistikker.
– Forskning på helse blant norske og innvandrere, viste en overhyppighet av spesifikke sykdommer blant fattige nordmenn, men ikke blant innvandrere, sier Engebrigtsen.
