- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
– Vi er en gjeng musikere som søker etter inspirasjon i fortiden, men lever i nuet og har sterk tro på Chiles fremtid, sier talsmann for gruppen Inti Illimani, Jorge Coulon.
Utrop traff Coulon og resten før konserten på Union scene i Drammen. Småslitne, men ved godt mot, tok de seg tid til å svare på våre spørsmål.
Grunnlagt i 1967 var de sammen med Quilapayun og Victor Jara en av ”nueva cancion” (den nye sang)- bevegelsens mest kjente artister. “Nueva cancion” var i sin tid ensbetydende med Salvador Allendes og Folkefrontens nye politiske prosjekt. Samfunnsengasjement og folkelig frigjøring fra gamle maktstrukturer preger Inti Illimanis tekster. For gruppen, som for flere tusener chilenere, ble tilværelsen snudd på hodet en septemberdag i 1973, da landets væpnede styrker gjennomførte et militærkupp som startet Pinochet-juntaens kontroll over landet.
Folkemusikerne, sett på som medvirkende i “et marxistisk regime som førte Chile til sosialt og institusjonelt kaos” ble arrestert, bannlyst og visket ut av kulturkartet av Chiles nye makthavere. Veldig mange, som blant annet Victor Jara, endte sine dager i juntaens nyopprettede fengsler. Inti Illimani var heldige som slapp med livet, siden de på det tidspunktet var på turné i Italia, og så seg nødt til å søke om politisk asyl i landet. Ikke før i 1988 fikk gruppen lov å komme tilbake til Chile.
Viktig historie
Gråhårede Coulon ser ut som en mann som har gjennomgått mye i livet. Her i Norge er de for tredje gang, og spilte på Union Scene og i Bergen. Han og Inti-Illimani har samarbeidet med storheter som Arja Saijomaa, Peter Gabriel og Sting. Likevel er det tilskuerne de velger å sette i fokus.
– Jeg vil gjerne spille foran like mange nordmenn som latinere. Særlig setter vi også pris på å ha et ungt publikum fordi det er viktig at de også lærer sin opprinnelige historie å kjenne, sa han til Utrop
Han vil ikke kalle Inti Illimanis stil for noe annet enn ”folkloristisk og folkelig”. Viktigst er å hente inspirasjon i den hjemlige felles latinamerikanske kulturen og i samfunnsforholdene.
– Folk som hører på oss vil alltid få oppleve noe som er godt, både kunstnerisk og musikalsk. Vi søker etter inspirasjon i fortiden, men hele tiden med fremtiden til Chile og dets folk i tankene, forteller han.
Urbefolkning
Coulon virker som en ganske kultivert mann. Han snakker rimelig bra engelsk, noe som var til stor hjelp når han skulle nå ut til tilskuerne som var ikke-spanskspråklige. Selve navnet Inti Illimani har de hentet fra aymara-språket, talemålet til urbefolkningen i det nåværende Bolivia.
– Inti betyr sol på aymara. Illimani er navnet på fjellet i nærheten av Bolivias hovedstad La Paz.
For de flere hundre latinere og nordmenn som hadde møtt frem på Union Scene var Coulon og co, i hvert fall for noen timer, solen i deres liv. I tillegg til de velkjente sangene fra “nueva cancion”-tiden, spilte gruppen et variert repertoar av latin-amerikanske toner. Alt fra kubansk rumba, til andinsk musikk fra høyslettene via gamle mexicanske kjærlighetssanger til candombe fra Uruguay. Noen av Inti Intillimanis instrumentelle soloer virket å være inspirerte av keltiske og galisiske rytmer. Særlig interessant blir fremføringen når de spiller napolitansk tantarella fra Sør-Italia, noe de har gjort på hver eneste konsert som takk for italienernes imøtekommende vesen den gang gruppemedlemmene brutalt ble kastet ut i landflyktighet.
Ny kulturpolitikk
Hjemme i Chile har mye endret seg. Landet har fått sine første kvinnelige president. Michelle Bachelet, som ble arrestert og torturert av militærregimet, og måtte flykte. Det langstrakte kystlandet har gjennom økonomisk vekst og demokratisering og gjenvunnet prestisjen internasjonalt. Likevel vokser kløften mellom rike og fattige chilenere og nederst på rangstigen finner vi mapuchene, landets urbefolkning.
Coulon er bekymret, men samtidig positivt i forhold til deres situasjon. Han etterlyser likevel en bedre politikk fra chilenske kulturmyndigheters side.
– Hittil har man fra offentlig hold i teorien gått inn for å gi mapuchenes kultur en større plass i det offentlige liv, undervisningen og mediene. Jeg savner et skikkelig inkluderende fokus i kulturpolitikken, selv om jeg kan med glede se at de første skrittene er tatt.
