- Klimaasketen - 30.10.2008
- Historisk samarbeid - 16.10.2008
- Uenige om Hamsuns plass - 18.09.2008
At en trebarnsfar har nok å gjøre, at en forsvarsadvokat har sine sakslister, at en politiker har hendene fulle og at en bokaktuell samfunnsdebattant er opptatt – det er noe alle forstår. Så hvordan får man tak i en som er alt dette på en gang? Abid Rajas telefonsvarer forteller meg at det beste er å sende sms. Jeg sender sms.
Jeg får tilbake er en travel midt-i-et-møte-sms, og forklarer temaet. Siden vi skal snakke om helse og livsstil foreslår jeg et treningstudio.
– Spiller du squash? Evt. studio ok – ca kl 14!
Jeg har aldri spilt squash, men lyver på meg en tennispokal og sier det er en deal. Abid bestiller bane til klokka to på fredag ettermiddag. Han har vært på Eidsvoll hele uka i drapssaken på Fjellet ungdomshjem i Nannestad, men siden dommen ble utsatt fikk han tidlig helg.
Abid er tjue minutter for sein, og snakker i telefonen når han dukker opp. “Du kan’ke skrive no’ sånt! Ja, ålreit da, vi snakkes senere.” Abid Qayyum Raja går med lange steg og prater fort. Han er ikke stressa, bare effektiv. Vi prater om tennis og skifter til innesko. Telefonen ringer igjen. Denne gangen går samtalen på urdu. Etter alt å dømme like kjapt som på norsk. Vi går på banen og jeg får ta mine første squashslag.
– Ja, dette kommer til å ta betydelig tid. Ikke akkurat et umiddelbart talent, ler Abid harmløst.
Selv om jeg ikke akkurat er radmager, har jeg vesentlig færre kilo å legge bak slaget enn Abid. Jeg planlegger å skylde på det. Abid Raja veide 109,9 kilo etter nyttår og det uten noen juleribbetradisjon.
– I Pakistan hadde vi en elleveåring som var verdensmester i sin klasse. Racketen hans var nesten høyere enn typen – så liten var han. De kalte ham Bijli. Lightning, legger han til på engelsk med pakistansk aksent. – Den slagviljen og den styrken i de kjempetynne armene. Han brukte hele kroppen når han schmokket til og han slo nesten like hardt som meg.
Fillern, tenker jeg.
Minoritet
Nylig debuterte advokaten med boka Talsmann. Talsmann heter advocatus på latin, men Raja er mer enn bare “advokatisk” talsmann. Boka er en selvbiografisk debattbok av en norskpakistaner – en talsmann for minoriteten. Men Abid Raja er også en minoritet i minoriteten.
Abid åpner boka med å fortelle om sin lille, store hemmelighet. Han ble født med lukket endetarm, analatresi. Denne funksjonshemningen har forfulgt Abid med magesmerter, høylytt rumling i magen og tallrike besøk til sykehuset. Det verste var likevel belastningen for familien. I det pakistanske miljøet er alvorlige lidelser og misdannelser tabu.
Guds straff
Skammen som fulgte, den talende tausheten i sosiale sammenhenger, mobbingen i skolen og antakelsen om at siden lille Abid hadde en funksjonshemning måtte han også være mentalt tilbakestående – alt dette har gjort sitt til å forme Abid til den talsmannen han er i dag. “Ikke noe annet har påvirket meg så mye og gjort meg mer til den jeg er i dag, som denne medfødte funksjonshemningen”, skriver trettitoåringen i boka.
På ungdomsskolen var Abid en “spinkel pingle”, ifølge ham selv. Noe som står i sterk kontrast til den taleføre advokaten på godt og vel hundre kilo vi kjenner fra media. Mobbing og småkriminell ungdom har gjort Abid Raja til en selvsikker og uredd norskpakistaner med radikale meninger og stor handlekraft og tilstedeværelse.
– I boka skriver du at du forventer negative reaksjoner på å gå ut med historien din?
– Jeg er frisk nå og erfaringen vil jeg dele med andre. Det er jo for å sette mot i andre som har lignende lidelser, er hemmet eller blir hemmet av andre, at jeg har gått ut med det. Mange sier at foreldrene må ha gjort noe for å få et sånt barn – det må være en straff fra Gud. Det forsterker hele det kulturelle tabuet det er å få barn med misdannelser. Jeg har brutt det tabuet ganske tydelig. Og så har jeg blitt fortalt at å fortelle om kjærlighetshistorien med kona mi Nadia kaster en dårlig skygge over æren hennes. Men det er bare noe vås. Abid ler muntert og lar seg ikke affisere.
Stille kritikk
– Det har vært få positive tilbakemeldinger fra innvandrermiljøene. Det har ikke vært sånn wow, du har skrevet en jævlig bra bok, lissom! Han jubler og klapper overivrig med hendene.
– Det har ikke vært sånn halleluja. Folk er stille, og det er fordi de egentlig er kritiske, men tør ikke si det.
– Har du fått noen reaksjoner på ditt liberale syn på homofili og på de strenge fysiske avstraffelsene i islam?
– Nei. Det har vært uvanlig stille. De tilbakemeldingene jeg har fått har vært av typen jeg har hørt at den og den sier det og det om deg. Men folk vil ikke komme direkte til meg med det. Det er synd. Jeg ønsker å skape en debatt om disse tingene. Jeg tror at uenigheter skaper debatt, debatt skaper refleksjoner og refleksjoner skaper endringer. Men når uenighetene aldri kommer, får vi heller ikke noen endringer.
Skippertaksquash
Jeg får ikke flere treningsslag. Abid utfordrer meg på en match, men er omtenksom nok til å legge opp enkle server. Situasjonen kan minne om en lubben katt som leker med byttet sitt før den spiser det.
– Du ser hvordan det står til med helsa her, sier Abid og klapper seg på magen. – Jeg trenger konstant slanking, men den derre trene tre ganger i uka har jeg aldri fått til. Det blir sånn skippertaktrening. Det går noen måneder uten, og så kommer en periode hvor jeg trener nesten annenhver dag. Løping er min dårlige greie. Jeg synes jogging er pinlig kjedelig. Men man må løpe for å få kondisjon, så jeg prøver å ta det igjen på squashbanen.
Fisk og kebab
Familien Raja spiser veldig mye fisk, minst tre ganger i uka. Men vegetarmat går ikke. Det må være kylling, kjøtt eller fisk. For Abid blir det også en del burgere og kebab i forbindelse med jobben, og hjemme foran TVen hører det jo med at man spiser litt is og potetgull – sånn som nordmenn flest. Typiske livsstilsykdommer hos norskpakistanere som diabetes, høyt blodtrykk og hjertesykdom er foreløpig ingen bekymring for denne familien.
– Når det gjelder holdningen til trening og kosthold i det pakistanske miljøet for øvrig, tror jeg det er heller dårlig. Mange har mye olje i maten, spiser mye smør og mye kjøtt, mye sukker og salt. God mat er en måte å vise kjærlighet på så da pøser man på. Ski har vi ikke, og det er dessverre slik av våre foreldre ikke har kultur for gå turer, svømme og sånn. Dette har aldri vært en naturlig del av pakistaneres hverdag. Jeg har aldri gått i fjellet og aldri stått på ski.
– Aldri?
– Jeg har stått på langrenn én gang og prøvd slalåm én gang. Og jo, jeg har gått rundt Sognsvann noen ganger, men jeg kaller ikke det fjelltur, akkurat – hehe.
Fetter og kusine
Et av de temaene som Raja tar opp i boka er debatten omkring forbud mot søskenbarnekteskap. Ekteskap mellom fetter og kusine er vanlig i pakistanske miljøer, det er anslått at så mange som 40 prosent av førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan har foreldre som er søskenbarn. Ifølge Folkehelseinstituttet er norskpakistanske ekteskap mellom fetter og kusine grunn til 30 prosent av dødfødselene, 42 prosent av spebarnsdødsfallene og 32 prosent av de medfødte misdannelsene. Likevel er Abid Raja imot et eventuelt forbud mot dette.
– Jeg føler ikke at forbud er den rette veien å gå. Men hvis man skal ha et slikt forbud må dette inn i ekteskapsloven, ikke utlendingsloven. For meg er det viktig at det er likhet for loven. Hvorfor skal ikke Ali få gifte seg med kusina fra Pakistan hvis Ola fra bygda kan det? I tillegg er forskningen entydig i at selv om sjansen for å få barn med misdannelser øker drastisk, er den likevel så liten at det virker lite gjennomtenkt å forby det.
Tapte anrop
Abid prater tett. Ja, tett er ordet, og tett er det mellom ordene. Øynene sitter tett inntil nesa og skjegget er som kjent av smultringtypen. På vei ut kommer vi til skranken og skal betale for squashbanen. Plutselig får advokat Abid Raja det travelt og må på do. Han kommer tilbake tre minutter etterpå. – Åja, du har betalt, ja.
Det har jeg. Selvfølgelig. – Hjem til familien nå, eller?
– Nei, ikke ennå. Først må jeg ta noen telefoner. Han kikker på mobiltelefonen. – Jeg har… tretten ubesvarte anrop. Nei, tolv. Så skal jeg innom et reiseselskap og kjøpe noen billetter til Pakistan for sommeren.
Fakta
Navn: Abid Qayyum Raja, født 5. november 1975.
Gift med Nadia, tre barn.
Aktuell med boka «Talsmann» som kom ut på Aschehoug Forlag i april.
Sitter i fylkestinget i Akershus og kommunestyret i Bærum for Venstre.
Har embetseksamen i juss og mellomfag i kriminologi, i tillegg til mastergrad i forskningsmetodikk innen psykologi.
Har vært talsmann for Pakistansk Studentersamfunn ved UiO og for World Islamic Mission, den største norskpakistanske moskeen i Norge.
