Muslimer for amerikansk livsstil

Utrop traff nylig tre representanter for USAs unge og fremadstormende muslimer og en eldre imam som var på besøk her i landet. De kom på invitasjon fra den amerikanske ambassaden og er involvert i det offisielle tiltaket ”Citizens Dialogue”, et utvekslingsprosjekt som skal vise hvordan det er å være muslim i USA. Unge studenter, unge med flerkulturell bakgrunn, samt religiøse og politiske ledere er målgruppen.

Myteknuser
Mohammed Younis har egyptisk bakgrunn. Han håper utvekslingen fører til å knuse stereotypiske forestillinger, og føler ikke at det er noe motsetning å være både amerikaner og muslim, når Utrop spør ham om dette.
– Jeg har selv bodd i et islamsk land i tillegg til å bo i USA og føler det ikke slik. Islam, til tross for meningsforskjeller og kulturforskjeller, er fullstendig kompatibel med vår amerikanske livsstil.
Bakhach Mojahed Mohammad, eldstemann i gruppa, og leder i Islamic Centre of Al-Hedayah i Fort Worth, Texas, sier til Utrop at ideen om motsetningen mellom religiøsitet, etnisitet og det verdslige samfunn uansett vil finnes. Han mener det er viktig å kunne reflektere og ha en salgs ”indre debatt”.
– Selv har jeg libanesisk bakgrunn, noe som gjorde at når jeg kom til USA så måtte jeg lære meg å bli tolerant i forhold til jøder. Å komme inn i et såpass mangfoldig samfunn og det at jeg som muslim, og andre som kristne, jøder og hinduer kan praktisere religionene våre såpass fritt, har ført at jeg stadig har måttet utfordre meg selv, både som religiøs leder og som vanlig menneske.

Fordømt
Imamen har selv følt folks intoleranse på kropp og sinn. Hjemme i Libanon på ferie har enkelte nektet å håndhilse på ham og avfeid ham som en ”en amerikansk lakei og CIA-agent” når de har fått vite at han har amerikansk pass. Like etter terrorangrepene 11. september 2001 fikk han og menigheten hans i Fort Worth også grove telefontrusler med klar beskjed om at moskeen kom til å bli sprengt eller brent. I kjølvannet av dette fikk han også støtteerklæringer fra kirkeledere, lokalpolitikere og privatpersoner. Blant annet foreslo flere ressurspersoner i nærmiljøet å lage en menneskelig ring rundt moskeen for å hindre et eventuelt angrep.
– Noe av det som jeg lærte i løpet av denne tøffe tiden var at vi som mennesker er nødt til å lære å leve sammen, konstaterer han.

Tviler på Europa
Rabab Fayad er advokat og konsulent i U.S Arab Economic Forum. Hun har selv bodd i Nederland og sier seg kritisk til hvordan mange land i Europa takler utfordringene når det gjelder innvandring og det flerkulturelle.
– Hjemme i USA har vi ingen offisiell integreringskultur. USA er et naturlig innvandringsland hvor vi heller blir naturlig absorbert, sa amerikansk-egypteren.
Younis er til en viss grad enig:
– I USA snakker vi mer om hva folk kan bidra med i kraft av sin opprinnelseskultur, fremfor å diskutere om integrering hele tiden. For meg er dette vanskelig å forstå og virker unaturlig. Noen få vil jo sikkert alltids prøve å isolere seg, men flesteparten virker som de vil gjøre noe for samfunnet.

Tvetydig 9/11
Angrepene i WTC og Pentagon har i det hele tatt gitt et større islamfokus i den amerikanske offentlige debatten, hevder gruppedeltagerne. Utslagene har vært både positive og negative.
– Selve prinsippet om religiøs frihet er såpass viktig for oss amerikanere at vi fortsatt den dag i dag  kan praktisere vår religion helt fritt. Folks interesse og forståelse for islam har økt betraktelig, men også stigmatiseringen og angrepene mot religionen.
Asma T. Uddin bor i Philadelphia, hvor hun jobber som advokat og i tillegg er skribent for et islamsk tidsskrift. Overfor Utrop hevder hun at mye av skylden bør legges på mediene.
– I USA har vi tradisjon for sterke meninger både på trykk, på eteren og på nett. I likhet med hva som skjer i europeiske land skaper et konstant negativ medietrykk et fiendebilde som i vårt tilfelle også fører til at unge amerikanske muslimer føler seg veldig usikre. Jeg hører også om tilfeller hvor folk ikke vil ha muslimer som naboer eller blodgivere, så jeg kan godt si at vi i løpet av de snart sju årene etter angrepene i New York og Washington har hatt en negativ utvikling på visse punkter, konkluderer Uddin.