- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Norskklassen som holder til i lokalene i Torggata virket litt morgentrøtte i det jeg kom og møtte hele gjengen nøyaktig kl. 9.00. Senere fikk jeg vite av læreren at de hadde hatt fest kvelden før. Masse mat, musikk og moro, uten noe som helst alkoholholdig selvsagt. Veldig mange av studentene snakker arabisk seg i mellom, og vil knapt være rette målgruppen for noen som helst av Oslo bys vannhull.
Før de skulle gå løs på norskens uransakelige veier holdt jeg et bitte lite foredrag litt om hvordan det var å være Norges første flerkulturelle avis. På lett norsk selvsagt, eller bedre sagt, hjulpet av lærerne. Jeg er nok bedre journalist enn pedagog. Likevel var ikke dette noe som helst hinder for ivrige studenter noterte flittig. Jeg fikk til og med gitt noen konkrete svar på hvordan vi jobbet og hva vi skrev om.
Jeg håper i det lengste å ha gitt disse forventningsfulle personer et godt innblikk i hva som slett om hvordan det var å være en annerledes stemme i den norske medieverdenen. En verden som ofte vil uttrykke seg negativt om de samme som står ved siden av meg i skolebenken. Inderlig håper jeg også at verken mine kolleger eller jeg skal skrive om noen av de personene som sitter på klasserommet den gang de ikke får komme inn på et utested eller ikke får jobb på grunn av et klesplagg.
”Studentene trener i sterk grad opp til å uttrykke seg muntlig, spesielt med tanke på sosiale situasjoner som blant annet et jobbintervju. Høytlesning, gruppearbeide, gjenlæring av språket og telefonoppgaver som virkemidler”, sier læreren til meg. Hun lar klassen snakke veldig fritt og aktivt anvende språket som verktøy for diskusjon, uansett hvor gebrokkent det skulle høres ut. Her skal ingen utelukkes, og alle skal få sine ”fem minutters berømmelse”. Eller bedre sagt sine ”fem obligatoriske minutter med totalfornorskelse”. For inne i lokalet skal og bør alt gå på det mest forståelige bokmålsformen.
Og om noen år kommer hele gruppen til å lære seg tabloidnorsk, slik det er vanlig for nyankomne til Norge, som ifølge statistikkene kommer til sove, spise og tenke VG. Kanskje burde vi heller ha Utrop som obligatorisk lesning?
