- Mazyar Keshvari – født politiker - 08.10.2008
- Erfaren lærer i Iran, drosjesjåfør i Norge - 03.10.2008
- Visste du at … flere tusen norsk-danske sjøfolk ble brukt som slaver? - 02.10.2008
Det finnes ingenting som heter menneskeraser, det finnes kun en menneskerase som vi alle stammer i fra skriver den aktive migrasjonspedagogen Rolf Aakervik i ny bok med tittelen «Rasisme på norsk». Han tar for seg en av de mest følelsesladete temaer i norsk samfunnsdebatt
– Det er farlig for samfunnet at man tar i bruk rase som et begrep. Innen biologisk forskning er det umulig å finne forskjellige menneskeraser. Det er også umulig å gi en menneske kvalifisering ut i fra hvilke «rase» du stammer i fra, sier Aakervik til Utrop.
Han forteller at det finnes forskjellige menneske typer. Men at det er umulig å gi en menneske kvalifisering ut i fra hvilket farge man har på huden, eller hvilket land man kommer i fra.
– Vi kan si at han er en «type» menneske som stammer i fra ett viss sted. Men det er helt feil å bruke begrepet «rase». Man kan for eksempel ikke si at alle afrikanere er flinke i sport, fordi de er fra Afrika. Eller at alle latin amerikanere er flinke til å danse og har rytme, fordi de nettopp er latin amerikanere. Det finnes ingen sammenheng mellom menneskelig kvalifisering og hvor man kommer i fra. Noen mennesker har bedre anlegg for å bli flinke i sport, mens andre har det for å danse, men dette er kun genetisk betegnet inn att egen familie.
Media skaper rasisme
Aakervik mener at media er med på å skape fordommer og rasisme i vårt samfunn. Han bruker talen til Siv Jensen fra FRP som et av flere eksempler på medieskapte fordommer.
– Siv Jensen holdt en tale under valget og sa at 30% somaliere ikke har klart å komme seg ut i arbeidsmarkedet. Denne uttalelsen rammet alle med somalisk bakgrunn, men hva med 70% gjenværende somaliere i landet som jobber? Samfunnet er med på å forme mennesket. Når mediene fremhever at en kriminalitet begått av et enkelt individ har noe med landet han stammer i fra å gjøre, skaper det rasisme og fordommer.Jeg kan naturligvis bruke uttallige eksempler på denne type rasisme som vi støtt og stadig ser i samfunnet, sier Aakervik.
Viktig å lære ungdom
Aakervik syns det er viktig å lære ungdom om rasisme og ønsker å innføre «Rasisme på norsk» som en del av skolepensumet.
– Det er spesielt ungdom som trenger å få innføring i debatten, slik at man forhindrer at rasisme forekommer så tidlig som mulig. Mitt hovedmål er å la denne diskusjonen bli en obligatorisk del av skolepensumet, sier han.
Du kan lese mer om rasisme og hvordan det kan komme til uttrykk i boka «Rasisme på norsk». Her tar Rolf Undset Aarvik for seg problemstillinger og ser disse eksemplene i lys av teorier om rasisme. Boka tar utgangspunkt i de som opplever rasisme. Han har særlig ungdom som målgruppe og mener selv at boka passer fint inn som en del av samfunnsfagundervisningen. Aakerviks hovedmål er å innføre boka som en del av undervisningen i sammenhenger hvor det er viktig å diskutere diskriminering av etniske og nasjonale minoriteter og i innvandringsdebatten.
– Boka er helt klart bra faglitteratur som er lett tilgjengelig og verdifull, sier leder ved Sos rasisme Trond Thorbjørnsen.
Han syns at temaet rasisme er et emne som er viktig å ta opp som en diskusjon i skolen, men at innføringen av bøker ikke holder.
– Det å lese en bok er ikke nok i skoleverket, man må jobbe på andre plan i tillegg. Lærere kunne for eksempel tatt med elevene og besøkt et asylmottak eller lignende for å innkluderer elevene i andre problemstillinger, sier Trond Thorbjørnsen leder ved SOS rasisme til Utrop.
