Mens vi har arbeidet med dette temaet har jeg fundert på hva som egentlig er det viktigste fundamentet for at vi fritt kan leve i overensstemmelse med våre seksuelle legninger. Det slo meg fort at ytringsfriheten er dette fundamentet.
Hvorfor tenker jeg slik? I løpet av mitt liv har jeg observert at alle politiske, teokratiske og konservative diktaturer har vanskelig for å godta at folk gjør som de vil. Diktatoriske ledere ønsker å kontrollere alle sfærer i samfunnet, inkludert privatlivet, i særdeleshet de seksuelle orienteringer. Også de fleste konservative innenfor ulike religioner er lite begeistret for at folk definerer seg som homofile eller lesbiske. De liker ikke at folk har et valg. Jeg forstår at denne kontrolltrangen stammer fra patriarkalske sosialiseringsprosesser, men de passer ikke lenger inn i våre mer moderne tider. I samme gate oppfatter jeg konservative religiøse ledere som ikke godtar bruk av prevensjon, selv innenfor ekteskapet, fraråder kvinner å lære å lese og skrive, gå på skole eller jobbe. Fornyelse av samfunnsmoralen og de religiøse systemene er avhengig av at folk kan tenke fritt, snakke fritt, og fritt kan kritisere gamle vaner, tradisjoner og oppfatninger. Kunne kvinner hatt den frihet som de har i Europa i dag, hvis ikke en av grunnpilarene i det vest-europeiske demokratier var ytringsfrihet? Kunne folk fritt fått utøve sine religioner uten å bruke ytringsfriheten? Og: Kunne folk fritt ha valgt sin seksuelle legning uten først å ha ført en demokratisk kamp mot konservative tankeganger og krefter? Svaret er nei.
Hvis vi ikke hadde fått anledning til å uttrykke våre tanker, hadde den langvarige kampen for homofiles rettigheter vært umulig å gjennomføre. Kampen mot å bli trakassert, mobbet, ekskludert eller slått, ja til og med fengslet eller myrdet, slik det skjedde i Europa eller Norge tidligere, hadde vært resultatløs uten ytringsfrihet. Og den forferdelige ekskluderingen er virkeligheten for homofile i mange land der ytringsfriheten har skralere kår.
Vi må forsvare ytringsfriheten med nebb og klør, for det er den grunnleggende friheten som andre friheter og rettigheter kan bygges på. Historiske eksempler er det nok av: tankefrihet, organisasjonsfrihet, pressefrihet og friheten til å kritisere myndigheter og autoriteter springer ut av ytringsfriheten.
Enkelte hevder mot dette at det som er hellig ikke kan røres, og ikke kan underlegges demokratiske prinsipper. Men tar vi ytringsfriheten på alvor innebærer det at ingenting kan være hellig. Alt kan røres, alt kan forandres, drøftes, kritiseres og endevendes. Kun loven kan begrense ytringsfriheten.
Svekkes ytringsfriheten, svekkes før eller senere andre friheter. Det er første skrittet på veien mot en form for autoritært regime, eller sågar et diktatur.
Kommentaren ble opprinnelig publisert i 2008. Republisert i forbindelse med terrorangrepet på Charlie Hebdo.
