- En mullah og en stammeleder både med turban og fjær? - 08.03.2012
- Diskriminering, muslimsk trussel og PST-avgang - 02.02.2012
- Ro og kjedsomhet i det politiske landskap? - 05.12.2011
Mens Norge har vært i sommerdvale har media prøvd å gjøre alt for å late som om det jobbes i fellesferien. Dessverre er jeg etter hvert blitt vant med at norske medier har gjort det til en vane å bruke innvandrere, flyktninger og asylsøkere (IFA) som underholdning i sommertiden. Det er blitt en garantert vinnersak for media. Enhver bagatell eller alvorlig forhold som gjelder enkeltpersoner blant disse gruppene overdimensjoneres.
I år har det vært tallet på asylsøkere, mangel på asylmottak, slåsskamper mellom enkelte grupper av asylsøkere og skyting mot et asylmottak. Språkbruken fra tankeslappe journalister og en del populistiske politikere gjør at hele gruppen blir stilt til ansvar for enkeltpersoners handlinger. IFA får enda vanskeligere kår og stadig oftere møter skeptiske blikk på gata, bussen, arbeidsplassen og i parken. Mistenksomheten blir på en måte total og uunngåelig.
Når det endelig ble avslørt hvem som stod bak skytingen mot Hvalstad asylmottak, senket skuffelsen over de fleste seg, da det bare var en advokat. Det var verken noen ungdommer fra høyreekstremistiske miljøer, guttestreker i fylla, utført av ungdom med tilknytning til rasistiske miljøer eller en asylsøker som lot sin aggresjon gå utover andre asylsøkere. Det var en advokat, og som i følge venner og bekjente, sliter med psykiske problemer; kronisk depresjon er årsaken til skuddene. Ingen skriver eller uttaler seg på en slik måte hvor advokater som yrkesgruppe blir mistenkeliggjort. Det inntrykket vi får er at det er en individ med psykiske vansker og det er en personlig tragedie.
Dagen etter at advokaten innrømmet å ha avfyrt skuddet er det avslutningen på hele sommer-asyl-debatten. I en radiodebatt med Frp og SOS Rasisme uttaler statssekretæren at hun nå er lei av at antirasister alltid anklager etniske norske fra majoriteten for å være rasister og ikke retter søkelyset mot fordommer blant asylsøkere. Det er tragisk å registrere at Norge har en statssekretær plassert i Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) som ikke forstår at det tross alt er forskjell på fordommer blant de som har makt og de som i utgangspunktet befinner seg i avmektig situasjon. Vi har en Ap-politiker som ikke forstår at hennes eventuelle fordommer mot asylsøkere i den posisjon hun har, kan ha større konsekvenser for asylsøkere enn omvendt.
Når Norge har våknet etter sommerdvalen viser det seg at en håndfull pensjonerte stortingsrepresentanter i følge Riksrevisjonen har fått utbetalt for mye pensjon – og det urettmessig. Pensjonsstyret i Stortinget har lenge sittet på disse opplysningene, uten å foreta seg noe – det har som kjent vært sommer i Norge.
– Vi har fått penger utbetalt på kontoen og selv ikke har jukset til oss disse, hevder flere av dem. Nå viser det seg at hele den enkle lukrativ pensjonsordningen er basert på tillit og ikke på kontroll. Tenk om det skulle være slik for asylsøkere! Et system er basert på tillit til de som søker, og ikke på et massivt kontrollapparat i hendene på de som bestemmer!
Jeg foreslår at Stortinget vedtar en introduksjonsordning for stortingspolitikere som vil søke om pensjon. Fra før har vi introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere og flyktninger med det formål å styrke nyankomnes kunnskap om rettigheter og plikter i Norge. På det obligatoriske introduksjonsprogrammet på ca. 50 timer kan stortingsrepresentantene få innsikt i en svært enkelt og lukrativ pensjonsordning, og som bonus få med seg beretning fra en flyktning som gir innsikt i hvordan det norske arbeidslivet fungerer og hva alminnelige arbeidstakere kan forvente seg av pensjon. Ikke minst hva straffen kan være for å prøve å lure systemet – særlig folketrygden.
