– Bruk homofile innvandrere som forbilder

 

“Skeiv verden” reiste nylig til London med et ønske om å hente så mye informasjon som overhodet mulig om situasjonen til homofile med minoritetsbakgrunn og hvordan de kan styrke arbeidet sitt for homofile og lesbiske med minoritetsbakgrunn i Norge.

– I Norge ligger vi tilbake sammenlignet med England, men nå kan vi lære av de arbeidsmetodene som våre kolleger her bruker for å åpne døren til mange, sier Magne Richardsen i “Skeiv verden”.

NAZ er et nettverk som jobber med å spre informasjon om seksuell helse blant innvandrere. Hos NAZ rådes”Skeiv verden” til å begynne smått og trå varsomt i sitt møte med homofile ungdom med minoritetsbakgrunn.

 

Mentorer

 

Rådgiver i NAZ, Ravi Chocan, mener “Skeiv verden” bør finne homofile mentorer med minoritetsbakgrunn som har lykkes personlig og yrkesmessig. En slik person vil homofil ungdom med minoritetsbakgrunn kunne se opp til og hente styrke fra.

Rikardsen er ikke sen med å følge opp oppfordringen:

– Gjennom å organisere oss i nettverk hvor homofile som føler seg utrygge kan hente inspirasjon og støtte fra mennesker i samme situasjon bidrar vi på sikt til synliggjøring og styrking av homofiles situasjon, forteller han.

– De etniske minoritetsgruppene i London er små i forhold til den britiske majoriteten, og miljøene er tette. Derfor er mange homofile livredde for å komme ut, forklarer Chocan.

Folk finner det tross alt enklere å forholde seg til sitt folk med lignende bakgrunn som også er homofile når de skal danne et sosialt nettverk og bli trygge på egen legning, ifølge rådgiveren.

Nettverket stiller også til disposisjon sikre steder hvor homofile menn kan gå for å teste seg for seksuelt overførbare sykdommer, uten at noen ser og rapporterer om dette videre til deres miljøer.

 

Kunnskap

 

Chocan mener tiltak som bidrar til mer åpenhet minsker selvmordsraten blant disse ungdommene. Richardsen bekrefter at faren for selvmord er høy også i Norge, og vil jobbe for å stagge utviklingen.

I tillegg vil “Skeiv verden” arbeide for å øke kunnskapen om homofili i enkelte miljøer hvor organisasjonen vet det er vanskelig å nå fram.

– Vårt mål er å øke kunnskapen i alle innvandrermiljøer, for å vise at homofili er helt naturlig og finnes blant alle kulturer og religioner, sier Richardsen.

 

Homofili og asyl

 

“Skeiv verden” møtte også Imaan, en organisasjon som jobber spesielt med muslimske homofile

i England.

Yusef Gojikian er rådgiver i Imaan som gjerne stiller personlige erfaringer til disposisjon

i jobben sin. Han kom til England fra Libanon da han var 15 år. Vettskremt og redd for sitt eget liv, søkte han asyl.

Han råder “Skeiv verden” å gjøre grundig research om de ulike lovene i de forskjellige land for å være sikker på at man ikke kjemper for en tapt sak. Videre sier han at det er viktig for «Skeiv verden» å være klar over hvilke gjeldende regler og lover de landene har, for å være sikker på at ingen misbruker deres homofil status for å få oppholdstillatelsen.

 

– Hvordan finner du ut om asylsøkere du kommer i kontakt med, er homofile og ikke bruker det for å få opphold?

 

– Jeg pleier å tilbringe tid sammen med vedkommende for å se om det de sier, stemmer, sier Gojikian. Gjennom et stort nettverk kontaktes han av mange organisasjoner innen det homofile miljø i London for å bistå nye ankomne asylsøkere til England med informasjon og råd.

Gojikian sier det å være homofil er ikke en garanti for at noen får oppholdstillatelse. Tvertimot.

– I motsetning til hva folk flest tror, er det vanskeligere å få innvilget opphold på grunnlag av din homofile legning, sier han til Utrop.

 

 

«UK Black Pride» – gay glede

 

Ved Regent’s College midt i Regent’s park i London gikk den årlige festivalen «UK Black Pride» av stabelen for fjerde gang andre helgen i august. Og «Skeiv verden» var med.

Grilling, musikk fra alle verdensdeler og opptreden fra kjente homofile artister var noe av det som stod på dagens meny. «Skeiv verden» var mannsterkt til stede. Fem av dem har en annen bakgrunn enn den etniske norske.

Festivalen arrangeres av organisasjonen med samme navn. “UK Black Pride” er opprettet for å fremme enhet blant homofile mennesker fra Asia, Afrika, Asia og Midtøsten.

Selv om organisasjonen bare har eksistert i tre år, er festivalen i stadig vekst. Under årets festival var det i overkant av 200 mennesker som sammen kjemper for likestilling for homofile med minoritetsbakgrunn.

 

 

Godt liv som homofil i Norge

 

For snart 11 år siden fulgte Ahmed Osman (34) sitt hjerte fra Syria til Norge, sammen med sin daværende norske kjæreste. I dag er han meget fornøyd med det livet han lever og de valgene han har tatt. Men ikke alle er like heldige.

– Mine søsken vet jeg er homofil, men mine foreldrene har jeg aldri fortalt det til, sier Ahmed, og legger til: – Men jeg tror de vet fordi de er ikke dumme.

I likhet med Ahmed kom Lenin Castellanos (28) til Norge sammen med sin norske kjæreste for fem år siden. Han trives også i Norge, og vil gjerne fortsette å bo og leve her.

– I Venezuela er homofili ikke godtatt på grunn av den katolske troen, men folk er ikke forfulgt, sier Lenin. Han er glad for en grunnlovsendring som president Hugo Chavez jobber for. Hensikten er å beskytte minoriteter, deriblant homofile, mot diskriminering.

 

– Gud straffer ikke

 

Både Ahmed og Lenin kommer fra land hvor religion spiller en stor og viktig rolle, men Ahmed mener Gud ikke skal straffe ham fordi han er homofil.

– Jeg tror på Gud, og det jeg gjør er ikke feil. Jeg mener det er så mye annet å bli straffet for enn å være homofil, sier han. Han sier han er først og fremst en person som lar seg ikke kue av enten religion eller kultur. I Norge fant han andre verdier han mener er viktigere i livet enn penger og makt.

– Verdier som menneskerettigheter og frihet er dessverre mangelvare i mitt land, sier han.

Lenin forteller at moren hans heller sier «din venn» enn «din kjæreste».

– For henne er det lettere slik, sier Lenin, og forklarer:

– For min mamma er min legning vanskelig å forstå, på grunn av religionen hun er vokst opp med, sier han.

 

Å leve i skjul

 

Det er ikke alle som er like heldige som Ahmed og Lenin at de forteller om sin legning til familien og vennekretsen. Ibrahim, som ikke vil oppgi navn og alder, er en av mange som ikke har helt kommet fram og sagt han er homofil. Til det er han for vettskremt for hva som kan bli resultatet.

– Jeg har ikke kommet ut og fortalt familien min at jeg er homofil. Min familie sier homofili er en sykdom som de tror kan kureres og jeg kan bli kvitt den sykdommen, sier han. Han ønsker ikke å stå fram med bilde og fullt navn fordi han ikke ønsker å sette familien i en vanskelig situasjon med sine uttalelser.