- Klimaasketen - 30.10.2008
- Historisk samarbeid - 16.10.2008
- Uenige om Hamsuns plass - 18.09.2008
I 2009 er det 150 år siden forfatteren Knut Hamsun ble født. Nobel-prisvinneren er en av våre internasjonalt mest kjente forfattere. Antonio Domenico Trivilino er likevel meget skeptisk til å ære forfatteren med et gatenavn. – At andre byer har gjort feilgrep, betyr ikke at vi skal gjøre det samme her. Å navngi en gate etter Hamsun er å ære en forfatter som la grobunn for nazismen, sier italieneren som kom til Norge for å studere Ibsen.
Språk og budskap
Trivilino har studert litteratur og selv lest det meste av Hamsun. – “Sult” og “Mysterier” er kanskje de beste bøkene som er skrevet på norsk. Men selv om innpakningen er flott betyr det ikke at selve budskapet er det. Hamsun kaller afrikanere for ”halvaper fra namnam-land som aldri tenkt en tanke” i boka «Fra det moderne Amerikas Aandsliv», utgitt i 1889.
Kontrovers
Gang på gang har debatten omkring Knut Hamsuns kontroversielle sider blusset opp. I 2002 foreslo Hamsun-forsker Lars Frode Larsen å gi nytt navn til Thereses gate i Oslo. Hans forskning viser nemlig at Hamsun bodde her fra 1902 til 1904. Navneendring ble det ikke, men Larsen fikk en offentlig markering med plakett på Hamsunhuset. I fjor høst foreslo Hamsunselskapet å omdøpe Christian Frederiks plass ved Oslo S til Knut Hamsuns plass. Byråd Merete Agerbak-Jensen (H) foreslo for byrådet å omdøpe St. Olavs plass. Begge fikk negative svar.
Kompromiss
Debatten omkring Hamsun har likevel ikke lagt seg. Onsdag 11. juni i år var det Knut Even Lindsjørns (SV) tur til å fremme forslag om gatenavn til forfatterens ære. Det resulterte i et kompromiss: Hamsuns litterære figurer kan komme til å pryde gateskilt i Oslo. – Kunsten er større enn personen, sa Mazyar Keshvari (Frp) i en kommentar til kompromisset.
Lei av debatten
Lars Frode Larsen på sin side, som har doktorgrad på Hamsun, forteller til Utrop at han begynner å bli lei. – Flere byer har jo allerede gater og steder oppkalt etter forfatteren, for eksempel Narvik, Bodø og Kongsberg. Men her i Oslo er det annerledes. Han mener Hamsuns tvilsomme politiske selskap var noe han havnet borti i sin alderdom. – De rasistiske uttalelsene hans er veldig få, og de må leses i sin historiske kontekst.
Levende ideologier
Trivilino klarer derimot ikke å se gjennom fingrene med Hamsuns kontroversielle sider. – Kan vi ikke se pragmatisk på Hamsun og ære ham som en god forfatter? – Problemet er at nazimen og rasismen er levende ideologier i dag. Historiens vinnere har alltid hatt dårligere hukommelse enn dens tapere. I vår ble en gutt drept i mitt hjemland av den samme ideologi som Hamsun stod for, sier Trivilino og ber Larsen lese “Fra det moderne Amerikas Aandsliv” en gang til.
