- Smålig erstatning til taterne - 16.09.2008
- Protesterer mot ventemottak - 26.06.2008
- Usikre tall om ulovlige innvandrere - 24.06.2008
– Taterne burde hatt kollektive erstatningsordninger på linje med jødene og samene, mener forskningssjef Bjørn Hvinden i Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).
Hvinden forteller at billighetserstatningen, som tatere kan få i dag, er individuell og den må først gjennom en rettsbehandling. Personlige belastninger kan oppstå når saksøker tvinges til å rippe opp i gamle sår gjennom kravene til dokumentasjon. For analfabeter og dem som har lese- og skrivevansker kan kravet om billighetserstatning føre til ytterligere nedverdigelse i stedet for oppreisning og selvrespekt. Hvinden var faglig koordinator for prosjektet kalt «Storsamfunn og minoritet», og understreker at det er hans personlige mening. Han minner om Erling Folkvords forslag til Stortinget i 1995, om oppreisning, erstatning og anerkjennelse for romanifolket.
Store summer
Samene fikk en kollektiv ordning som tilsvarer 70 000 kroner i skolesaker. Jødene fikk et kollektivt oppgjør på 250 millioner kroner, som blant annet gjorde det mulig å bygge et kompetansesenter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge. I individuelt oppgjør fikk jødene en standardisert sum på 200 000 kroner. Erling Folkvord sitter i bystyret i Oslo for Rødt, og mener at en erstatning rundt 250 000 kroner i hovedsak må anses som en fornærmelse.
– Oslo kommune tilkjenner erstatning til personer som var under barnevernets omsorg før 1993 og ble utsatt for omsorgssvikt eller overgrep. De som ble utsatt for overgrep mer enn én gang har rett til 725 000 kroner. Statens billighetserstatning for taterne er ingen erstatning, bare billig for staten. De blir på nytt utsatt for en uverdig ordning med saksbehandlere som finsikter hver enkelt søknad. Beløpene må anses som knapper og glansbilder, sier Folkvord.
– Regjeringen bør sørge for at alle som ble utsatt for omsorgssvikt eller overgrep mens de i oppveksten var under offentlig omsorg, får minst samme ordning som Oslo har vedtatt. Det er uverdig å opprettholde forskjellsbehandling fra kommune til kommune, sier Folkvord.
99 prosent ja
Justissekretariatene har mottatt i underkant av 800 søknader om individuell erstatning fra taterne hittil i år. Nær 99 prosent av de vel 600 sakene som er behandlet innen utgangen av april i år fikk innvilget erstatning, opplyser seniorrådgiver ved Justissekretariatene, Ellen Ystgaard Tjemsland. – Kriteriene for å få individuell erstatning var at man måtte tilhøre gruppen som sådan og at man var blitt mobbet/trakassert som følge av denne bakgrunnen. Et annet forhold som kan danne grunnlag for erstatning var at man var blitt plassert på Svanviken arbeidskoloni, sier Tjemsland. Svanviken var en egen leir på Nordmøre kun for tatere, og var statlig drevet fram til nedleggelsen i 1979. Her er det senere dokumentert overgrep som gir grunnlag for erstatning.
Holger Gustavsen, leder i Taternes landsforening, er ikke fornøyd med billighetserstatningsordningen. – Det finnes ingen særlig billighetserstatning for tatere, fordi det er en erstatning som gjelder for alle. Jødene fikk en egen erstatningslov, vi mente at taterne skulle hatt det samme. Vi ble sendt i konsentrasjonsleir på samme måte som jødene, men dette er det senere blitt lagt lokk over. Mange sammenlignet Svanviken med en konsentrasjonsleir, sier han.
– For lavt
– Erstatningssummene er altfor lave, 200 000 kroner for et ødelagt liv er ikke nok. Barnehjem og andre instanser har fjernet arkivene. Resultatet blir av og til at den som har lidd mest, og ofte er dårligst til å ordlegge seg, ikke klarer å fremme sin egen sak. Taterne trenger fri rettshjelp, sier Gustavsen. Ellen Ystgaard Tjemsland hevder at juridisk hjelp til å fremme søknad om billighetserstatning normalt ikke anses nødvendig, fordi slik søknad kan fremmes i brevs form, eller ved å fylle ut skjema som er tilgjengelig på Justissekretariatenes nettside. Da Utrop innvender at mange er analfabeter, sier hun at kanskje har de som har sendt inn søknad om erstatning i så fall fått hjelp fra familie eller advokat.
Ola Ødegaard, generalsekretær i Rettferd for taperne, forteller at foreningen har hatt en del saker for taterne, hvor de fleste har dreid seg om tapt skolegang. Han er meget kritisk til det han mener er for lave summer sett i forhold til de overgrep som ble begått. Han forteller at erstatningssummen vanligvis er på 60 000 kroner, mens taterkvinnene fikk erstatning inntil 200 000 kroner for tvangssterilisering.
– Stortingsmeldingen fra 4. april 2005 gav anledning til dem som allerede hadde fått erstatning for tapt skolegang til å søke om ytterligere erstatning. Vilkåret var at de kunne dokumentere overgrep for å få gjenopptatt sakene. Den utvidede billighetserstatningsloven behandler saker på to nivåer. Inntil 200 000 kroner for tvangssterilisering og inntil 300 000 kroner for barnehjemsbarn, sier Ødegaard. Raimo Valle, statssekretær for same- og minoritetssaker i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, sier at det allerede finnes en kollektiv erstatningsordning for taterne og at denne har to deler.
– Det første er Romanifolkets fond på 75 millioner kroner, det andre er midlene som har bidratt til den faste utstillingen på Glomdalsmuseet, noe som også kan anses som en del av kompensasjonen, sier han til Utrop. Valle forteller at da stortinget behandlet dagens erstatningsordning var det tverrpolitisk enighet om at billighetserstatningen er en egnet måte å håndtere disse sakene på. – Det er forøvrig stortinget som styrer ordningen, ikke regjeringen, legger han til. Valle sier at knapt noen sum kan erstatte et ødelagt liv, men viktig er også anerkjennelsen en erstatning gir til enkeltmenneske om at overgrep har blitt begått.
– Verdien i en anerkjennelse av urett bør ikke undervurderes i denne saken, mener han. Han mener, med henvisning til Gustavsen, at det er viktig ikke å miste fokus på de kollektive ordningene som allerede finnes, og ha en konstruktiv prosess om dette fremover. Han føyer til at Ap i komitebehandlingen av den nye erstatningsordningen la vekt på at man skulle ha en liberal praksis i forhold til fri rettshjelp.
Bakgrunn:Tatere i Norge
Misjonen: Norsk misjon for hjemløse, nedlagt i 1989. Sosial støtte fra myndighetene gikk gjennom Misjonen, og den fungerte etter hvert som et «taterdirektorat».
Svanviken arbeidskoloni var i drift helt frem til 1979 og var en leir på Nordmøre for tatere/romanifolk.
Norges Forskningsråd avsluttet i 2000 et oppdrag om forskning på taterne/Romanifolket. Resultatene danner grunnlaget for billighetserstatningen
1500 barn – mellom en fjerdedel og en tredjedel av alle taterbarn født mellom 1900 og 1960 som Misjonen kjente til – ble satt bort.
Det er dokumentert at 128 personer med taterbakgrunn ble sterilisert med offentlig tillatelse i perioden 1934-77.
Tatere kan søke om individuell erstatning ved å fylle ut skjema på justissekretariatets nettsider; www.justissekretariatene.no
Kilder: Rapporten Storsamfunn og minoritet, Wikipedia
Lovverket
Vergerådsloven av 1896 førte til tvangsadopsjoner av tatere
Løsgjengerloven av 1900: “omstreiferi” ble konstruert som et moralsk preget fattigdomsproblem, mens det i realiteten var en del av de reisendes kultur
Steriliseringsloven av 1934 førte til bruk av tvang
Stortingets ratifisering av Europarådets rammekonvensjon om nasjonale minoriteter i 1998 – taterne fikk minoritetstatus
St.meld. nr. 44 (2003–2004) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener
St.meld. nr. 24 (2004-2005), Erstatningsordninger for barn i barnehjem og spesialskoler
Om Tatere
• TATERE, også kalt reisende, var en gren av romanifolket i Norge og Sverige. På Sørlandet og i Telemark har også betegnelsen «fant» vært benyttet, som «splint» ble benyttet på Vestlandet. I Nord-Norge var de kjent som «fark».
• ROMANIFOLKET utvandret trolig fra det nordlige India for omkring 1000 år siden. De kom til Europa på 1300- tallet.
• SIGØYNERE (ROM) er et historisk omvandrende folk i Europa. Rom utgjør den østeuropeiske gren av romanifolket. I Norge brukes roma spesielt om sigøynere.
• ROMANISEL/SINTIENE er en norsk-svensk gren av romanifolket fra nordvest- Europa, som omfatter blant annet tyske sinti, engelske romanichals og finske sigøynere.
Fra sigøyner til rom I april 2008 besluttet NRK og Aftenposten å innføre begrepet rom for å betegne dette folket, etter at en representant for rom – familien Jansen, Jan Jansen, henstilte til norske medier å legge bort den gamle betegnelsen som folket selv opplever som rasistisk.
(Kilde: Wikipedia)
