- En nødvendig dissens - 18.09.2008
I løpet av den siste tiden har det foregått en debatt om det voksende antallet asylsøkere som kommer til landet. For 2008 er anslaget over hvor mange som ventes å søke asyl i Norge økt fra 5500 til 15 000. Det økte antallet søkere stiller oss ovenfor viktige utfordringer som mottakerland. At Norge får 15 000 tusen asylsøkere på et år er likevel ikke spesielt dramatisk. I snitt har det kommet over 10 000 asylsøkere til Norge hvert år de ti siste åra, med en foreløpig topp i 2002 med over 17 000 søkere. I verdensmålestokk er Norge et lite land når det gjelder mottak av flyktninger, men hva vi gjør er selvsagt utrolig viktig for de flyktningene som gis muligheten til å komme hit. Mennesker som kommer til Norge for å søke asyl har rett til human behandling og vi har et spesielt ansvar for de som kommer hit som barn.
SV har hatt et spesielt fokus på asylbarns rettigheter for å sikre disse barnas beste. Dette var blant annet et viktig utgangspunkt for arbeidet vårt med utlendingsloven som ble vedtatt i vår. Nå er det lovfestet at barnets interesser skal være et grunnleggende hensyn når man vurderer om det skal gis adgang til familiegjenforening, også utenfor de tilfeller hvor en rett til slik gjenforening er nedfelt i loven. Loven åpner for at terskelen for oppholdstillatelse på humanitært grunnlag skal være lavere for barn enn for voksne. Vi er også fornøyd med at Stortinget omtrent samtidig med behandlingen av utlendingsloven også fikk på plass en lovregulert beskyttelse av enslige mindreårige asylsøkere i Lov om barnevernstjenester. Dette er en sak SV har jobbet for lenge.
Norge er et av verdens rikeste land. Vi har en levestandard som overgår de aller fleste andre land i verden. Vi har hatt fravær av krig på norsk jord i mange år og vi har en inntektsfordeling som i global sammenheng er unik. I dagens verden er over 42 millioner mennesker på flukt. Mennesker forlater hjemstedene sine på grunn av voldelige konflikter, sult, nød og forfølgelse. Mange av dem som befinner seg på flukt er barn. Det er på bakgrunn av dette vi må se på hva kan vi bidra med til å gjøre situasjonen bedre for mennesker på flukt.
De aller fleste av verdens flyktninger er på flukt innad i sitt eget land, og er ikke omfattet av de internasjonale avtalene om flyktningers rettigheter. Det internasjonale samfunnet må sikre tilgang til humanitær hjelp, og Norge må arbeide for at FNs retningslinjer for vern av internt fordrevne blir etterlevd. Svært mange flykter til naboland, og noen få flyktninger havner i de rike landene. SV vil at Norge bidrar mer til å løse verdens flyktningproblemer, både ved å ta imot flere i Norge og ved å arbeide for et sterkere internasjonalt samarbeid. De landene som tar imot flest flyktninger er fattige land, og SV vil at det skal etableres et fond i FN-regi som kan bidra til å finansiere tiltak for beskyttelse av disse flyktningene.
SV vil verne om retten til asyl, og sikre folk som flykter til Norge en rettferdig behandling av søknad om asyl basert på FNs høykommissær for flyktningers anbefalinger. I dag gis menneskesmuglere mye makt og mange risikerer livet for å bli smuglet inn i land i Europa. Vi har programfestet å arbeide for at antallet kvoteflyktninger Norge mottar hvert år via FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) må økes til minst 3000.
Det er særlig ønsket om å føre en flyktningpolitikk som i større grad tar hensyn til UNHCRs anbefalinger, som er bakgrunnen for at vi ikke stiller oss bak de innstrammingstiltakene som ble presentert av regjeringsflertallet forrige uke. Bakgrunnen for veksten i antall asylsøkere som kommer til Norge er sammensatt. Krig og konflikter øker antall mennesker på flukt. Fra Irak har det kommet 1423 asylsøkere så langt i år. Dette henger sammen med situasjonen i Irak, samt at Sverige har fått på plass returavtale til Irak. Fra Somalia har det kommet 585 asylsøkere så langt i år, noe som henger sammen med en stadig forverret situasjon i Sør-Somalia i følge UNHCR. Fra Eritrea har det kommet 917 mennesker så langt i år. Dette henger sammen med at FN har trukket seg ut fra grenseområdene mellom Eritrea og Etiopia, noe som kan føre til ny krig mellom landene. Også fra Afghanistan har det kommet flere asylsøkere, et tegn på den forverrede sikkerhetssituasjonen i landet.
Norge er internasjonalt kjent som et rikt land med sterke humanitære tradisjoner. Både mennesker med beskyttelsesbehov og andre kan derfor ønske seg til Norge. Vi kan imidlertid ikke støtte tiltak som vil føre til at Norge i mindre grad følger UNHCRs råd når det gjelder behov for beskyttelse eller som vil redusere barns rettigheter i asylpolitikken. Å legge mindre vekt på UNHCRs råd om beskyttelse betyr for eksempel at asylsøkere som tidligere fikk opphold fordi de kom fra et svært konfliktfylt område, nå kan risikere å sendes i retur, eller at de kan sendes i retur til en annen del av landet de ikke har tilknytning til.
Vi er videre imot å redusere rettighetene til enslige mindreårige asylsøkere, gjennom å åpne for retur av disse – selv om det skal gjøres etter individuell behandling og til et eventuelt første land det er søkt asyl til.
Debatten om hva som skal være en human, solidarisk og rettssikker flyktning- og asylpolitikk må etter mitt syn ha et langt bredere utgangspunkt enn at antallet asylsøkere har vokst fra i fjor til i år. Den politikken Norge fører både for å få ned antallet flyktninger i verden og den måten vi velger å ta i mot de som kommer hit for å søke beskyttelse utfordrer solidariteten både i det norske samfunnet og hos hver enkelt av oss.
