Hva skal man skylde på? SV-skolen, koseskolen, enhetsskolen? Skal man skylde på lite bevilgninger? Eller kanskje oljen? Eller alt sammen kanskje. De virkelig gode norske akademikerne, som også er internasjonalt anerkjente, de har emigrert landet. Johan Galtung, Toril Moi, Jon Elster og sikkert flere. Alle skal med. Et slagord som beskriver sosialdemokratiet godt, og den norske skolens ideologiske grunnpilar meget godt. Det er en god tanke, men all innsats blir fokusert mot de som kanskje ligger litt etter, de som trenger litt ekstra hjelp, men de virkelig flinke, de med høyt akademisk potensial blir overlatt til seg selv. De klarer seg, blir det ofte sagt. Klarer seg er det riktige ordet, men de klarer ikke – det er i det minste sannsynlig – at de ikke oppnår sitt fulle potensial når de ikke får utfordringer. Når undervisningen i klasserommene legges opp til å passe de svakeste, så sitter de flinke elevene rundt om i landet og kjeder seg gjennom skolen. Vi kan kalle det en manifestasjon av janteloven. Den forbannede loven som ble formulert av Aksel Sandemose. Nå er det virkelig på tide å gravlegge janteloven. I Pakistan er det helt vanlig for foreldre som har råd å sende barna sine på privatundervisning. Hver dag etter skolen går store og små til en privatlærer i to til tre timer. Du får hjelp med leksene til skolen, men privatlæreren har også sitt eget undervisningsopplegg som kommer i tillegg til det elevene lærer på skolen. Privatlærere er det ikke mange av i Norge, så vidt jeg vet, men det jeg vet er at mange foreldre med bakgrunn fra Asia, blant annet, ønsker å finne en privatlærer til barna sine. Trang Kim Nguyen forteller i sin masteroppgave i sosialantropologi om en norskvietnamesisk mor som spør læreren til barnet sitt om privattimer, men blir avfeid med at det ikke er vanlig i Norge. Nei, det er ikke vanlig, men det burde kanskje bli det.
En dag vil oljen ta slutt. Hva skal velferdsstaten vår opprettholde seg selv på da? Det har blitt ytret store politiske visjoner om kunnskapsnasjonen Norge. Men universitetsnorge fikk et hvileskjær fra kunnskapsministeren fra det politiske partiet i Norge (SV) som muligens har den største andelen akademikere blant sine velgere. Vi kan lese om forskningsutstyr som egentlig ble utdatert for flere tiår siden, men som universitetene ser seg nødt til å bruke på grunn av manglende midler. På Universitetet i Oslo kuttes det i undervisningstilbud til studentene. Er det dette vi skal bygge kunnskapsnasjonen Norge på? Glem det.
Skal vi bygge en kunnskapsnasjon, må vi se til USA og enkelte land i Asia. Vi må begynne å belønne elever og studenter for deres gode resultater istedenfor den lettvinte frasen ”de klarer seg”. Det er ikke galt å være flink. Det er ikke galt å kunne mye. Det er ikke galt å være litt ”nerd” for å bruke den betegnelsen.
Skal vi bygge en kunnskapsnasjon, kan vi ikke fortsette som i dag. Jeg gjør min del av jobben ved å gi de flinke elevene mine oppgaver som ligger noen trinn over hva kunnskapsdepartementet forventer av dem. Men det holder ikke at jeg alene gjør det, vi må alle gjøre det.
Litteratur: Nguyen, Trang Kim Thi. 2007. ”Språk er nøkkelen til alt!” Hovedoppgave, sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo.
