- Mazyar Keshvari – født politiker - 08.10.2008
- Erfaren lærer i Iran, drosjesjåfør i Norge - 03.10.2008
- Visste du at … flere tusen norsk-danske sjøfolk ble brukt som slaver? - 02.10.2008
Gjennom tre hundre år ble omtrent en million hvite europeere tilfangetatt av barbareskpirater og brukt som slaver i Nord-Afrika. Barbareskestatene, også kalt røverstatene, bærer i dag navnene Libya, Tunisia, Algerie og Marokko. Nord-afrikanske sjørøvere herjet i hele Nord-Europa – helt opp til Island. Fra 1500-tallet til 1800-tallet ble omtrent fem tusen nordmenn og dansker tatt som slaver. På 1600-tallet hadde røverstatene i første rekke galeier som i var praksis flytende konsentrasjonsleirer, der slavene satt med lenker rundt føttene, og måtte ro med jernhansker for at huden ikke skulle slites av.
Hos prinsen
Etter at nordafrikanerne på 1700-tallet begynte å anvende kaprede handelsskip, ble sjøfolk tatt til fange og brukt om bord som matroser. Andre sjøfolk havnet i hardt slavearbeid med å bygge bymurer eller i jordbruk, og unge sjøgutter endte som sexobjekter for de tyrkiske vaktsoldatene i Tripolis. Skjebnene var mangeartede; mens noen ble plaget fra dag én, ble yngre, mer representative og intellektuelle slaver benyttet i hofftjeneste. Det ble skjebnen til 19-årige Hans Jochum Schram fra Bergen, som havnet i slaveri i Tunis etter at skipet “Fru Alida” ble kapret nord for Sardinia i 1747. Schram endte opp som kleskammertjener for prins Selemang, den yngste av landets prinser. Han fikk en levestandard langt over den matrosene hadde, og fikk god kontakt med prinsen. I 1750 ble de dansk-norske slavene kjøpt fri av slavekassen. Schram gråt da han kysset sin herres hånd ved avskjeden. Nesten et halvt år senere var han gjenforent med sin familie i Bergen. Siden skrev han en bok om sine eventyrlige opplevelser, som utkom i 1791.
Dansk slavekasse
Slavekassen ble opprettet av Frederik IV i 1715. Da var kaprerproblemet etterhvert blitt så stort at kongen i København så behovet for å kjøpe fri dansk-norske sjømenn i fangenskap. Danskekongen inngikk en fredsavtale med røverstatene i 1750 der han overførte gaver, våpen og årlige betalinger til de nordafrikanske fyrstene. Våpenhvilebrudd førte likevel til at den dansk-norske flåten en gang bombarderte Alger og kapret flåter i Tripolis havn. Norge var altså i krig med Nord-Afrika på slutten av 1700-tallet, noe som kanskje har gått de fleste hus forbi.