Ikke all kunnskap og alle nye perspektiver kan finnes i en bok. Noen ganger kan en enkel samtale som du egentlig ikke venter det store ut av, vise seg å kunne gi deg noen nye perspektiver. Det som egentlig skulle være en kollokkvie om slektskapsteori, gikk over til å handle om kvinner i Iran. Min samtalepartner, en ung kvinne av kurdisk opprinnelse, kunne fortelle at det siste store blant kvinner i Iran var kosmetisk kirurgi. Nei, det er ikke det første en tenker når en hører Iran, og jeg skal ærlig innrømme at det var ikke det jeg ventet. Så det finnes annet enn muslimsk fundamentalisme og en angivelig atomtrussel fra den kanten.
Jeg legger skylda på medienorge. Selv anser jeg meg selv for å være oppegående og nyansert i mitt blikk på verden. Men også jeg er et menneske som muligens lar meg påvirke av medienes bombardement av bilder av muslimske kvinner som undertrykte passive objekter. Muslimske undertrykte kvinner som tvinges til å gå med burka, og bruker alle pengene sine på kosmetisk kirurgi. Nei, vent litt nå, den siste setningen stemte ikke helt, gjorde den? Den ville ikke stått i en hvilken som helst annen avis i Norge.
Hvorfor skulle undertrykte kvinner ty til kosmetisk kirurgi? For det første vil jeg ikke påstå at en muslimsk kvinne er en undertrykt kvinne. Den slags generaliseringer og kortslutninger kan en ikke ta for å være sannhet. Og du skal heller ikke tro meg på ordet når jeg sier at iranske kvinner er blitt veldig opptatt av kosmetisk kirurgi. Det gjelder selvfølgelig ikke alle iranske kvinner. Bare de som har råd til det.
Noe annet som bekrefter bildet av den muslimske kvinnen som undertrykt er visst de hemmelige festene som arrangeres. Du hører kanskje en selvmotsigelse der. Under dekke av ”jentefest” arrangerer unge jenter fester hvor du vil finne alkohol, hasj og andre narkotika, og ikke minst, gutter. Dette gjelder heller ikke alle unge jenter, bare de som har råd. Dette er også kjent fra Pakistan hvor overklasseungdom holder ville fester, litt à la syden kan en nesten si.
Disse bildene vil du ikke finne i dagspressen og andre store medier i Norge, og kanskje heller ikke i andre europeiske land. En godt bevart hemmelighet som absolutt kunne trenge litt frisk luft. Det er på tide å få litt farge på de svart-hvitt bildene som verserer dag inn og dag ut.
