Av og til underviser jeg norsk for nybegynnere, jeg gjør den jobben som mange i likhet med meg tar når de blir arbeidsledig. Mitt undervisningsopplegg er bare noen elementære og grunnleggende tips om norsk grammatikk. Men en ting som alle mine elever blir overrasket over er hvor mange ulike dialekter som finnes i Norge
Det første jeg forklarer er at norsk ikke er bare ett språk, det er to, bokmål og nynorsk, pluss samisk, som er urfolkets språk i Norge. Men hvorfor to norske språk? Jo, sier jeg: fordi de tre skandinaviske land, de tre brødre som krangler hele tida, har en felles historisk fortid. På grunn av den geografiske nærheten ligger nynorsk og svensk veldig nær hverandre, og fordi Norge var i union eller underlagt Danmark i over fire hundre år, er bokmål egentlig dansk. – Dansk? spør alle sammen. – Ja, dansk!
Egentlig er det lettere for meg å forstå nynorsk og muntlig svensk fordi vi kan se svensk tv i Norge. Men det er litt vanskelig å lese svensk og nynorsk, det vet jeg etter å ha vært konfrontert med pensum da jeg studerte til sosionom. Omvendt er dansk kjempelett å lese og skrive, men det er nesten umulig å forstå muntlig dansk. Noen ganger treffer jeg svensker på reise og vi kan kommunisere bra, men det er et mareritt å snakke med danskene, jeg forstår ingenting. Og jeg blir flau når jeg må si at jeg kommer fra Norge, der vi jo snakker dansk!
Jeg forklarer også til elevene at 80 prosent av befolkningen i Norge bruker bokmål, og nesten 20 prosent nynorsk. Og at mer enn 20 prosent av nyhetene på radio og TV må være på nynorsk. Av norskpensumet og eksamen på videregående skole er en tredjedel på nynorsk. En stor belastning for mange, spesielt utlendinger som må pugge to språk samtidig.
Og dialektene i Norge er ekte dialekter, nesten hvert sitt språk. Det tenker jeg særlig på når jeg ser på Latin-Amerika, hvor du kan reise gjennom 23 land – noen land er nesten 10 000 kilometer fra hverandre – men der kan alle forstå hverandre perfekt. Selvfølgelig det er noen spesielle tonefall og lokale særegenheter, eller noen som snakker veldig fort, slik som folk fra Karibien. Men ikke mer. Norske dialekter har mer ulikheter, til tross for at disse finnes i ett og samme land.
En gang reiste jeg til Bodø, og på hotellet var det noen som banket på døra og sa: – Ka træng dokker? Eller noe lignende. Jeg sa: – Hva, jeg forstår ingenting! Jeg har mange venner fra Vestlandet, men heldigvis snakker alle spansk. Det ville vært tungt å snakke nynorsk med dem. Noen ganger får jeg angst og skyldfølelse, fordi jeg ikke kan snakke med disse vennene på deres morsmål. Jeg skammer meg fordi en av dem fortalte meg at da kom han til Oslo hadde han problemer med noen snobber som sa han at de ikke forstår hans dialekt.
Alle mine gode norsklærere var nordlendinger, derfor oppdaget jeg tidlig ulikhetene i norsk språk. Når jeg gikk på gatene i Oslo, spurte meg selv hvorfor ikke alle disse folkene snakker som min lærer?
Etter en stund på norskopplæring fikk jeg en kjempeoverraskelse. Jeg besøkte en venninne for å vise henne at jeg kunne litt norsk. Men da jeg forsøkte å snakke med henne, kunne jeg ikke forstå henne. Hva er det som skjer?! tenkte jeg. Er jeg så dum at jeg ikke har lært noen ting? Senere fikk jeg vite at dialekten hennes var helt spesiell. Spesielt vanskelig, tenkte jeg.
I dag kan jeg, med noen vanskeligheter selvfølgelig, kommunisere med nordlendinger eller vestlendinger. Men jeg må være ærlig og jeg må si det som det er: Det er nesten umulig for meg å forstå dialektene fra Stavanger eller Kristiansand.
Til slutt i mitt kurs for nybegynnere sier jeg til mine elever at de ikke må bekymre seg for dialektene. Til slutt forstår dere at det er norsk alt sammen. Jeg sier også: Ikke bekymre dere for at dere ikke snakker perfekt norsk, det er veldig få folk som snakker perfekt norsk i Norge. I alle tilfeller kan dere spørre: Hvilken norsk?
Jeg understreker hele tida at vi utlendinger også har rett til vår egen dialekt. Derfor trenger dere ikke være redd eller bli nedtrykt når en eller annen snobb kommer og sier at du skal snakke perfekt norsk, eller forsøker å si at han ikke forstår. Bli heller ikke pessimistisk når folk stadig prøver å vise deg hvordan du skal få perfekt uttale. Ingen er perfekt.
Min venn hadde rett, egentlig kan jeg si i dag at jeg er en slags polyglott. Jeg kan snakke bokmål og nynorsk, jeg kan forstå svensk, jeg kan lese dansk og i tillegg lærte jeg også engelsk i Norge. Dessuten kan jeg forstå, mer eller mindre, de ”hundre” dialekter som finnes i Norge.
