- Flink til å bruke fastlegen - 09.02.2009
- Innvandrere oftere til legevakten - 27.01.2009
- Rørt over støtten - 10.12.2008
Også personer med helseproblemer henger etter på arbeidsmarkedet viser en evaluering utført av tre forskere fra Fafo. Introduksjonsprogrammet er et obligatorisk toårig program for alle flyktninger og asylsøkere. Det trådte i kraft i 2005. Tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) viser at 33 prosent av deltagerne ved avsluttet program gikk rett inn i arbeidslivet. 21 prosent var under utdanning og 22 prosent deltok i tiltak i regi av NAV. Samlet var 76 prosent av deltagerne i aktivitet .
Ikke godt nok tilpasset
Anniken Hagelund er en av de tre forskerne ved forskningsstiftelsen Fafo som gjennomførte evalueringen. Den ble ferdig i 2007 og er blitt publisert i rapporten «Med rett til å lære og plikt til å delta». Hagelund mener at introduksjonsprogrammet har noen utfordringer. – Ordningen er blant annet ikke godt nok tilpasset ulike helsebehov hos deltakerne, forklarer hun. Anniken Hagelund ser også behov for at kommunene blir flinkere til å samarbeide og å lære av hverandre. Men hun har stor tro på prosjektet, og mener at staten kommer til å fortsette med det. – Men kommunene må tenke mer strategisk når de bosetter nye flyktninger. Det er også viktig at personer med like behov – og på samme utdanningsnivå – følger samme opplæring for å få best mulig utbytte, sier hun.
Mer fokus på kvinner
Libe Rieber-Mohn, som er statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, AID, sier til Utrop at departementet ser positivt på tallene. Samtidig er departementet klar over de utfordringene som kommer frem i evalueringen. Nå ønsker AID å sette søkelyset på kvinner som deltar i programmet for å finne ut hvorfor de sliter mer enn menn med å komme ut i arbeid. – Vi skal komme med forslag til hvordan introduksjonsordningen kan bli bedre tilpasset kvinner, sier Rieber-Mohn. Departementet arbeider også med å etablere tettere samarbeid mellom de etater som deltar i ordningen. Her trekker Rieber-Mohn frem bedre individuell tilpasning, særlig gjelder dette deltagere med helseproblemer. – Det er viktig at helsepersonell i kommuner og bydeler samarbeider med programmet for å fange opp dem som har helseproblemer. Først da kan vi finne ut hvordan vi kan legge til rette for dem, fastslår Rieber-Mohn.
Arbeidsledighet avgjør
Ikke bare helse og kjønn avgjør hvor store sjanser flyktninger og asylsøkere har på arbeidsmarkedet. Også geografi spiller inn. Oslo kommer dårligst ut av alle fylkene med bare 40 prosent i arbeid eller utdanning, mens Finnmark er best i klassen med 72 prosent. – Arbeidsledighetsnivå og hvilken type arbeidsplasser som er tilgjengelig i fylket er avgjørende for hvor mange deltagere som kommer seg ut i arbeidslivet, forklarer kommunikasjonsrådgiver Alexandra R. Tufteland i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi. I et forsøk på å oppnå bedre resultater satser IMDi i 2009 på bedre utdanning for rådgivere som jobber med introduksjonsprogrammet.
Om introduksjonsordningen
For nyankomne utlendinger mellom 18 og 55 år som har fått asyl, oppholds- eller arbeidstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning
Trådte i kraft januar 2005
Formålet er å styrke de nyankomnes mulighet for å delta i yrkes- og samfunnslivet, og også deres økonomiske selvstendighet.
Programmet kan vare inntil to år, på full tid, med tillegg av godkjent permisjon. Programmet kan vare inntil tre år med særlige grunner.
Kommunene har hovedansvar for gjennomføring og innhold, og IMDI har det faglige ansvaret
Programmet skal minst inneholde norskopplæring, samfunnskunnskap og tiltak som forbereder for videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet.
Kommunen kan stanse ordningen dersom deltakeren har fått tilbud om vanlig arbeid
Integrering på små steder går på skinner
Vinje kommune er blant de kommunene i Norge som er best på å integrere nye flyktninger. Bak suksessen ligger hardt arbeid forklarer kultursjef Signe Marie Kittelsaa i Vinje.
Av Victoria Uwonkunda
– Alle etater i kommunen har gått sammen om å tilrettelegge planen for flyktningene etter oppfordring fra flyktningkonsulentene, sier Kittelsaa. Hun mener at selv om Vinje og andre små kommuner ikke har de beste tilbudene er det lettere å integrere flyktninger på små plasser. – Det blir enklere å gripe tak i personer fordi de er mer synlige og dermed er det lettere å oppdage hvis noen dropper ut av programmet, sier hun. Kittelsaa sier at flere reiser fra Vinje for å finne seg jobb eller for å studere, men noen av flyktningene kommer tilbake. Dette gjelder særlig de som har familier i kommunen. – Hva kan andre kommuner lære av Vinje? – Vi sender ut informasjon til elever og foreldre for å fortelle om nye borgere for derigjennom å minske den fremmedfrykten som mange kanskje har, sier Kittelsaa. – Det hjelper å bli personlig kjent med en flyktning, legger hun til.
